Dataspill, gaming og e-sport har kommet for å bli. Vi kan enten ta en passiv rolle og la store internasjonale, gjerne kommersielle aktører ta styringen, eller vi kan ta en aktiv rolle og styre utviklingen i den retningen vi som samfunn ønsker.
Gaming er ikke den obskure hobbyen det var for bare noen år siden. Tall fra Medietilsynet viser at 96 prosent av gutter og 63 prosent av jenter i alderen 9-18 år spiller dataspill i større eller mindre omfang. For majoriteten av disse er spillingen en hobby på linje med idrett, kultur og lignende, men på samme måte som at enkelte drømmer om å bli fotballproff eller verdenskjente musikere sitter mange ungdommer med en gryende e-sportutøver i magen. Når så mange mennesker driver med gaming bør det være en selvfølge at storsamfunnet tar en rolle og legger til rette for denne aktiviteten. Derfor ønsker Arbeiderpartiet etter hvert få vedtatt en gamingstrategi i Trøndelag fylkeskommune. Denne strategien skal blant annet ha som overordnede mål å:
Inkludere flere i storsamfunnet.
Gi de største talentene våre bedre forutsetninger for å lykkes med idretten sin.
Bygge gamingkulturen på de samme verdiene som vi bygger de andre idrettene våre på.
Fair- play, mangfold, lik tilgang for alle, frivillighet og fellesskap.
Gjøre gaming enda mer sosialt og løfte aktiviteten ut av barnerom og kjellere og inn i organiserte rammer.
Undersøkelse: Ungdom mener sosiale medier ikke bare er tidsfordriv
Det første som må gjøres er å anerkjenne gaming som en legitim fritidsaktivitet. Tanken om at dataspill bare bedrives av en liten gruppe spesielt interesserte mennesker er utdatert og gamingmiljøet er minst like mangfoldig som andre kulturmiljøer, om ikke mer. Slik har det allerede vært en stund uten at det har resultert i at gaming har fått den anerkjennelsen og støtten den fortjener. Interessen for dataspill er fremdeles ikke det første man deler rundt lunsjbordet, på jobbintervju eller på date. Rett og slett fordi det fremdeles fører med seg fordommer og misoppfatninger om hva dette innebærer. Spesielt myten om at alle som spiller dataspill er avhengige, lever i beste velgående.
I dette arbeidet spiller det offentlige Norge en viktig rolle. På samme måte som kommuner, fylkeskommuner og kulturinstansene legger til rette for et bredt spekter av idretter og kulturaktiviteter må det også legges til rette for at gamere får flere organiserte tilbud. Det må være like naturlig for en kommune å bygge et nytt gamingrom med topp moderne utstyr som det er å bygge nye fotballbaner. Idrettslagene bør også i enda større grad få øynene opp for gaming som idrett. Den organiserte idretten har en nedadgående kurve og noe av forklaringen kan være at den ikke har evnet å fange opp endringene i ungdommers interesser og hverdagsbehov. Inngangen kan ikke være å sette seg på bakbeina og mene at ungdom bør slutte med dataspill og vende tilbake til den tradisjonelle idretten. Verden endrer seg.
Dataspillkulturen hadde også hatt godt av å bli tatt i den norske idrettsvarmen. Det er ikke å stikke under stol at deler av denne kulturen har utfordringer med inkludering, spesielt av kvinner. Ikke fordi gamere generelt er mer kvinnefiendtlig eller mindre inkluderende enn befolkningen for øvrig, men fordi det dessverre er et resultat av et uregulert miljø hvor flertallet er gjemt bak aliaser. Gaming og e-sport må bygges på de samme prinsippene, kravene og verdiene som vi er stolte av i Norge. Frivilligheten bør utgjøre hovedgrunnlaget for tilbudet og må være tilgjengelig for så mange som mulig. Det betyr gratis eller billige tilbud med mål om å inkludere alle. Samtidig må aktiviteten foregå med utgangspunkt i fair- play, mangfold og likeverd. Det er ikke helt utenkelig at e-sport om noen år kan bli en ekte folkesport og da må det være en sport vi kan være stolte av.
Dette kan bli forbudt: – Utnytter forbrukerne ved å skape avhengighet
Inkludering vil også være et viktig aspekt i vårt arbeid med gamingstrategi. Når tilhørigheten til storsamfunnet forsvinner, kan den digitale verdens uendelige muligheter bli et behagelig alternativ. Det er selvfølgelig en utfordring, men for oss som er opptatt av felleskap og av å inkludere alle bør vi også se de mulighetene som ligger her. Det har de blant annet gjort på Stjørdal. Her har Oppfølgingstjenesten, i samarbeid med frivilligheten og NAV, gitt en gjeng skolelei ungdom et helt spesielt tilbud med gaming som trekkplaster. Målet i andre enden er at de skal sitte igjen med formell kompetanse, noe de i stor grad har lyktes med. Slike prosjekter bør være til inspirasjon for enda flere.
Når verden utvikler seg, må også skolen følge etter. I 2019 ble Tiller videregående i Trondheim den første skolen i landet som innførte idrettsfag med toppidrett e-sport. Nå er e- sport også tilgjengelig som programfag for alle videregående skoler som ønsker det og som har grunnlag for å tilby det. Arbeiderpartiet er glad for at stadig flere skoler ser potensialet i dette programfaget. Det handler nemlig ikke bare om å gi elever muligheten til å spille dataspill på skolen. Innen e-sport, som andre sporter, må man lære seg å trene riktig, spise riktig, samarbeide og kommunisere. Dette er egenskaper som kommer godt med uavhengig av hva elevene ønsker å gjøre senere i livet. I tillegg gir det de største talentene våre muligheten til å dyrke ferdighetene sine og potensielt bli profesjonelle e-sportutøvere.
Flere barn og unge «gamer». Slik unngår barnet ditt belastningsskader.
Dataspill, gaming og e-sport har kommet for å bli. Vi kan enten ta en passiv rolle og la store internasjonale, gjerne kommersielle, aktører ta styringen eller vi kan ta en aktiv rolle og styre utviklingen i den retningen vi som samfunn ønsker. Arbeiderpartiet er i hvert fall soleklare på hva vi mener. Gaming er kultur, læring og næring og fortjener å få oppmerksomhet deretter.
Interessert i debatt? Les flere innlegg her!
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe