Bærekraftig tåkeprat
Det er få ting som vekker min indre sløseriombudsmann, men det siste året har jeg blitt oppmerksom på det såkalte Bærekraftssenteret i Trondheim kommune. Det er gledelig å se at Adressa også har oppdaget denne snedige fliken av offentlig sektor.
Jeg trodde poenget med bærekraftsmålene var å ha noe konkret å jobbe mot, men mye av det som skjer på det såkalte Bærekraftssenteret, virker å være alt annet enn konkret. Bærekraftsmålene er universelle, slik at det som er fornuftige mål i Asia eller Afrika, fort blir diffust i en norsk sammenheng, noe det virker som om senteret lider under.
I Trøndelag gikk veien fra jord til bord over tunet
Bærekraftssenteret fremstår som en forgylt flåte som driver retningsløst rundt på et hav av gode intensjoner, kvasiakademiske begreper, innovasjonsinspirert nytale, samskaping, og uendelige samarbeid for samarbeidets skyld. På en måte fremstår det mest som samtidskunst. Og på samme måte som med samtidskunst er det vanskelig å kritisere noe du knapt skjønner hva er.
Heldigvis kommer det mye bra humor ut av det for oss som betrakter det fra utsiden. Som da Bærekraftssenteret sendte sine beste på oppdrag til Åfjord og hjalp noen lokale «entreprenører» med å bruke webcam og skype, eller med deres ord: «"Digital Social Innovation. Development of tools and practices suited for the knowledge economy. Setting up a digital kit that local entrepreneurs can adopt and adapt wherever they are to listen, link and learn.»
Noen om kan fiske denne slitne lampeskjermen?
Eller den gangen Bærekraftssenteret dro på biltur til en bondegård og spiste på restaurant etterpå: «Tracing Sustainable value creation, from farm to fork, in one Sunday. In the company of UNECE urban development specialist(..) Beginning in rural Trøndelag and the historical site of Tautra, we worked our way back to the city of Trondheim, rediscovering local produce in Britannia Hotel before visiting the city’s knowledge axis comprising the university hospital St. Olavs and the campus of NTNU - Norwegian University of Science and Technology. Exciting exchanges around the future of municipal networks and implications for sustainable development #learningsociety #sdgs»
En gang prøvde jeg å følge med på en sending med kommunedirektør Morten Wolden. Kommunens øverste ledelse, dette må være bra saker, tenkte jeg. Det viste seg å være en lang zoomsamtale med andre bærekraftssentre rundt om i verden. Jeg tror ikke jeg tar feil om det var opptil flere «network of excelence» som var i virksomhet denne dagen. Et så kaotisk show som bare en zoomkonferanse kan være, men hva snakket de om? Stort sett dreide samtalen seg om det faktum at de hadde en samtale.
Bærekraft er viktig, også i en norsk sammenheng. Nettopp derfor virker det underlig å bruke kommunens ressurser på svulstig nonsens. Jeg trodde vi hadde privat sektor til sånt? Hvis det finnes en kommunerevisjon som fungerer på samme måte som Riksrevisjonen, melder jeg herved inn en helt åpenbar case til kritisk gjennomgang. Jeg håper resultatet av pengebruken er mer håndfast enn den fremstår.
Innlegget sto først på debattantens Facebook
Interessert i debatt? Les flere innlegg her!
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe