Ingrid Berg Selfjord Hovedtillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund Trondheim kommune
Publisert: Oppdatert:
Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for debattantens egen holdning.

Det er fredag og arbeidsdagen min ble forlenga for å ta unna henvendelser fra tillitsvalgte som ber om bistand for å håndtere personellmangel i helga. I helga. Sommerferien har ikke starta enda. Den starter om ei uke, og sommeren ser, for å si det som det er, helt jævlig ut!

Mens verden girer ned, sykehuset tar ned sin aktivitet som best det går og skolen stort sett stenger, da girer kommunehelsetjenesten noe så voldsomt opp. Vi tar unna det "hele resten av verden" ikke gjør, og vi kjemper som gale for å holde hodet over vann. Helsa tar ikke ferie. Det kan ikke kjerneoppgavene i helsevesenet gjøre heller. I år skal vi i tillegg prakkes med det, i beste fall, svært umodne journalsystemet Helseplattformen som mer enn noe annet trenger at vi har erfarne og godt skolerte folk på jobb for at ikke noe skal gå galt.

Førstkommende tirsdag skal formannskapet i Trondheim orienteres om sommerbemanninga i helse og velferd. De kommer til å få en presentasjon som de kommer til å tenke om at "dette har vi jo hørt før..." Alle tilstedeværende kan sikkert finne tall og bevis på å ha bevilga ditt og funnet på datt. Sannheten er at det ikke monner. Oppgavene vokser og vokser. Stadig flere helseoppgaver for stadig flere innbyggere skal løses av kommunene. I tillegg har vi stått i en pandemi i snart 2,5 år. Flere sykepleiere har sagt at da smitten gikk ned og trykket letta litt på vårparten i år, så satt de med en opplevelse av å ha vært på jobb, sammenhengende, i to år. Dette, sammen med at det har vært heftig i flere år, er en livsfarlig kombo. Bokstavelig talt.

For nå slutter helsepersonellet vårt. Det er ikke lenge siden Tidsskriftet Sykepleien fortalte om sykepleiere som slutta i jobben sin på et sykehus for å sikre seg selv ferie. Det gjør de i Trondheim kommune også. Vi lekker som en sil! Mange av dem som går er ikke bare tapt for Trondheim kommune, men for helsevesenet. Ledere mister vi også. Tall på turnover i kommunen viser at av alle yrkesgrupper er avdelingsledere i turnustjenester av de vi mister aller oftest. Ikke så rart kanskje. Vi krever av dem at de skal drive avansert ledelse til folk som jobber døgnet rundt og at de skal trylle med sykefraværstall. Samtidig blir de gjort til faglig alibi. Kartlegging viser vakter hvor hele sykehjem ikke har en eneste sykepleier på vakt. Da må lederne gå inn i kliniske oppgaver mens alt annet ligger på vent. Sånn kommer man aldri i rute med egen jobb. Det blir aldri ordentlig pause.

Pause fra jobben er det heller ikke for mye av for sykepleieren som meldte seg til NSF i dag og fortalte at så langt i juni har det kommet intet mindre enn 45 SMS fra arbeidsgiver med anmodning om ekstraarbeid i tillegg til egen stilling. I tillegg kommer flere andre henvendelser, blant annet en håndfull telefoner på fritida med spørsmål om å stille opp. Det blir et snitt på nærmere 3 henvendelser fra arbeidsgiver HVER DAG. Og meldingene er invaderende. «Vær så snill». «Det er så kjipt for de andre». «Noen MÅ». Mange utfordres dessuten på å flytte eller forkorte ferien sin, droppe pauser, bytte vakter, ta større ansvar. Sykepleieren med de 45 tekstmeldingene hadde ved inngangen til juni jobba ca 150 timer merarbeid og overtid i år. Omregna til vanlige arbeidsdager utgjør det ca en måned ekstra innsats for arbeidsplassen.

I disse dager sendes et nytt kull sykepleiere ut i jobb. Ferske, usikre, ivrige og stolte. Klare til innsats i helsetjenesten. Hvilket arbeidsliv er det de kommer til? Hvert år utdannes det omtrent 4000 sykepleiere i Norge. 800 av dem kommer ifølge statistikken til å slutte før det har gått 10 år. Det er noe å tenke på når vi fortviler over at det er umulig å rekruttere. Når arbeidsmiljøloven ikke kan følges fordi budsjettet er for trangt kan vi vel ikke samtidig undres over at vi mangler folk?

Når vi er så elendig skodd at vi ikke klarer en forbanna rutinemessig sommerferie, hvordan skal vi sikre befolkninga helsetjenester i årene og utfordringene som kommer? For utfordringene vil komme. Det snakkes mye og aktuelt om beredskap, og nå er den straks her den litt forslitte men ikke mindre reelle eldrebølgen. Vi MÅ ha en solid helsetjeneste på plass NÅ!

Budsjettildelinga i Trondheim kommune fortoner seg, sett fra helsedelen av kommunen, som en evigvarende øvelse i hvor lavt det er mulig å ligge, sånn at vi kan bruke mer på annet. Nå har vi rett og slett sunket for lavt.

Dette innlegget ble først publisert på Facebook. Gjengis med tillatelse.

Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe