Det er en sein kveld i desember og jeg sitter og pakker inn en plate sjokolade. En av ungene har akkurat kommet på at klassen skal ha pakkekalender og alle skal ha med en innpakka gave hver. Heldigvis lå det igjen ei plate i kjøleskapet etter helga og den får både papir og bånd på. Ungen er fornøyd, jeg er tankefull.
Opp gjennom skolegangen kommer det fra tid til annen beskjeder om ting som må skaffes, penger til skolejogg, FN-dag og så videre. Og problemet er ikke først og fremst at skolen sender disse meldingene, sjøl om det utfordrer gratisprinsippet ved utdanning, problemet er at så mange barnefamilier lever på så lite at en forespørsel om gave til pakkekalender, penger til FN-dag eller egenandel til juleball blir nærmest umulig. Den sjokoladen jeg pakka inn kosta cirka den summen Amalie Engen, som vi traff i Debatten 15. november, hadde igjen i sitt månedsbudsjett når alle utgifter var trukket fra.
Å være fattig er ikke et tabu, det er hverdagen for mange av oss
Forskjellene i Norge øker i rasende fart. Både sult og nød som vi trodde tilhørte tidligere generasjoners virkelighet er igjen blitt en realitet. Folk forteller at de skrur av strømmen på dagtid og fryser under ulltepper for å spare penger, kutter ut måltider for å spare penger, later som de er syke når de inviteres på sosiale til tilstelninger, fordi de ikke har råd. Det er mange annonser på Finn.no hvor folk ber om hjelp til mat, gaver og julepynt, det opprettes spleiser og matkøene vokser.
Den hverdagen som utspiller seg i Norge nå hadde jeg bare hørt om i mine besteforeldres fortellinger om hvordan de vokste opp i nød og fattigdom. Farfar fortalte helst ikke, men kom det en liten historie ble den avslutta med sammen formaning; «Hege, vi står ikke med lua i hånda, aldri igjen». Nettopp derfor bygde mine besteforeldres generasjon landet, velferdsstaten og sikkerhetsnettet, for å slippe å stå med lua i hånda og be om almisser.
Velferdsstaten smuldrer opp, sikkerhetsnettet får større og større masker, stadig flere faller igjennom, stadig flere må stå med lua i hånda. Å snu denne utviklingen er helt nødvendig, akkurat nå gjelder det å redde jula for vanlige folk. Forskjellene i samfunnet blir ekstra tydelig i jula og for mange er det ekstra sårt å ikke kunne sette litt julemat på bordet og ha pakker under treet. Rødt foreslår at det bør gis tusen kroner ekstra til alle mottakere av sosialhjelp, pluss tusen kroner per barn, nå i desember.
Hjelp! Tenk å ansette noen som er sugen på å lære
Nav er til for å hjelpe folk i nød, men dessverre opplever mange at de ikke mottar hjelpen de har rett på. Derfor foreslår vi ti millioner kroner til brukerstyrte frivillige organisasjoner som Nav-opprydningen, Stiftelsen Rettferd, AAP-aksjonen og Foreningen Økt Levestandard. Dette er organisasjoner som hjelper folk med få det de har krav på fra Nav. Videre vil vi styrke de frivillige organisasjonene som folk henvender seg til og foreslår at organisasjoner som Frelsesarmeen, Kirkens Bymisjon, Matsentralen, Blå Kors og Røde Kors bør få 20 millioner kroner ekstra til sitt arbeid av staten.
Stortinget skal nå vedta den siste revideringen av statens pengebruk i 2022. I regjeringens forslag går det frem at statens oljeinntekter i år blir 150 milliarder kroner mer enn det man trodde da statsbudsjettet ble lagt tidligere i høst. Da skulle det bare mangle at Stortinget går sammen om å bruke litt av overskuddet på å redde jula for de som har minst.
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe
Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!
Norsk helsevesen innfører aktiv dødshjelp
Tredelt foreldrepermisjon – til familiens beste?