Samfunnet får stadig større problemer med å hjelpe personer som har så store psykiske lidelser at de kan være en fare for omgivelsene. Det må bli mye tydeligere hvem som har ansvaret.
De aller fleste psykisk syke er helt ufarlige for omgivelsene. I enkelte tilfeller kan personer som befinner seg i en psykose, likevel bli voldelige. Psykose er den sannsynlige årsaken til flere drap de siste åra.
Slik var det med mannen som drepte fem personer i Kongsberg i fjor høst. Han ble dømt til tvungent psykisk helsevern. Det var også en psykotisk mann som drepte en kvinne på Lademoen i Trondheim høsten 2019. Han var dømt til tvungent psykisk helsevern, men bodde hjemme. Alvorlig psykisk lidelse var også årsaken til et drap på Lademoen i mai i fjor.
Slike saker viser alvorlige problemer i psykiatrien. Enkelte personer får ikke god nok behandling og kan havne i psykotiske tilstander som gjør dem farlige. Andre psykisk syke kan bli skrevet ut for tidlig. I en rapport etter drapet på Lademoen i 2019 kom Statens helsetilsyn med sterk kritikk av St. Olavs hospital: Den drapsdømte hadde ikke fått forsvarlig helsehjelp.
NRK fortalte for noen dager siden at lederen for det psykiatriske sykehuset Dikemark frykter at personer som burde vært innlagt hos dem, går ute i samfunnet. Årsaken er at mens stadig flere blir dømt til tvungent psykisk helsevern, er antall døgnplasser i psykiatrien omtrent blitt halvert siden 1990.
Personer som ikke lenger er alvorlig syke og som kan bli skrevet ut fra sykehus, risikerer i tillegg bli kasteballer mellom de psykiatriske institusjonene og kommunene. Når kommunene får ansvar for utskrevne pasienter, medfører det kostnader som kommunene gjerne vil unngå.
Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) viser til at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett øremerker 150 millioner kroner til flere sengeplasser i psykiatrien. Det er nok bare en dråpe i havet. Minst like viktig er det at vi får en tydelig avklaring av hvem som har ansvaret for personer med alvorlige psykiske lidelser.