Statsministeren gjorde som tusenvis av andre og la ut bilde av seg selv på påskefjellet på sosiale medier. Er det taktløst?

Denne påska har det vært høytrykk både i meteorologisk forstand og på bildedelingstjenestene på nettet. Vi har vasset i bilder av glade folk på hytter og nes, ved fjord og på fjell.

Statsminister Jonas Gahr Støre var intet unntak. Han la ut bilde av seg selv på Instagram, liggende på ryggen i lyngen på en bergnabb omgitt av hvit snø. «Det eneste man trenger er et fjell og en skinnfell! God påske», skrev han.

Men han fikk ikke være lenge i påskeparadis. Instagraminnlegget ble omtalt som både ufølsomt og uvørent overfor fattige. Samfunnsdebattant og tidligere arbeiderpartimedlem Anna-Sabina Soggiu påpekte i VG at det finnes folk som ikke har det bra bare de får en skinnfell og et fjell: «Det er folk som trenger mat til unga sine og strøm i leiligheten sin».

Selv fikk hun svar på tiltale fra flere av Støres partifeller. «Hvorfor hater du Jonas så mye», spurte finansråd Edvin Søvik i Viken. Både han og statssekretær Kjetil Vevle er oppgitt over at Støres bakgrunn som rik Jøtul-arving til stadighet blir brukt mot ham.

Det må være lov for Soggiu og andre å kritisere Støres påskehilsen uten å bli stemplet som hatefulle. Men når det er sagt, synes jeg det er trist at det ikke er rom for statsministeren å poste hyggelige bilder fra påskeferien på Instagram uten å bli konfrontert med at ikke alle er like privilegerte som ham.

For det er sannelig ikke mye Støre kan gjøre uten at han for kjeft for det. På et annet bilde av statsministeren som har figurert mye denne påska, har han på seg en strikkegenser - en såkalt cortina-genser. Det er ingen som går på skitur i sånn upraktisk genser, blir det påpekt på Twitter. Underforstått: Her poserer statsministeren i et antrekk som en eller annen rådgiver har plukket fram for ham.

Jeg kjenner ikke statsministerens klesvaner i detalj, men er det så utenkelig at han har kledd på seg selv? Jeg har da vitterlig sett andre folk på skitur med strikkegenser. Det er mange som har dem i tursekken, og som de tar på seg for å holde varmen når de tar seg en pust i bakken. Jeg har til og med observert folk som har med seg en skinnfell å sitte på.

Strengt tatt har Anna-Sabina Soggiu rett. Folk trenger selvsagt mer enn skinn og fjell. Men det blir for snevert å tolke statsministerens lille påskehilsen helt bokstavelig. I VG sier hun at det bare er folk på toppen av behovspyramiden som kan si at man kun trenger påskefjellet og en skinnfell.

Det går an å gjøre en romsligere tolkning av Støres melding: At det er mulig å finne en stund med lykke på en barflekk på fjellet. At også enkle gleder kan være viktige. Dessuten, å nyte sola på fjellet er ikke spesielt ekstravagant. Det må du ikke være Jøtul-arving for å gjøre. Det er lang tradisjon blant norske arbeidsfolk å dra på skitur i marka, blant annet.

Jeg var selv på fjellet i påska. Der traff jeg mange andre. Helt vanlige folk, med vanlige liv og vanlige bekymringer. Vi koste oss i sola. Og postet bilder på sosiale medier.

Det synes jeg det må være åpning for, uansett om du er advokat, bonde, uføretrygdet eller statsminister. Det blir for fjollete om alt skal tas i verste mening.