Det er oktober, og det er (absurd nok) snart VM i fotball for menn. Det er fordi det er for varmt i arrangørlandet Qatar til å spille fotball på sommeren, når VM tradisjonelt arrangeres, og det er dessverre ikke det største problemet med mesterskapet.

For å gi VM til en liten ørkenflekk uten snev av fotballtradisjoner er åpenbart en korrupsjonsskandale av gammeltestamentlige dimensjoner, og det ser ikke akkurat penere ut når vi veit at anslagsvis 15 000 arbeidere har DØDD under bygginga av stadionanleggene kampene skal spilles på. Så mange lik er det ikke plass til i Dora en gang. Og da trenger jeg vel ikke legge ut om hvordan det står til med kvinners rettigheter i landet. Homofile, sa dere? Veldig morsomt. Qatar er et regime som ikke en gang har tatt utviklingssteget fra slaveri til sosial dumping.

Nå ble det dessverre ikke sånn at Norge boikotta deltakelse i Qatar-VM, sånn flere norske klubber ønska, grunnen til at Norge ikke deltar er den samme gamle: Vi er for dårlige. Men kampene går på TV, sjølsagt gjør de det, for VM i fotball er verdens største sportsbegivenhet. Og mange, også svært fotballinteresserte mennesker (som meg), driver nå og sier så høyt de kan at de ikke skal se på. Og ikke nok med det, en god del fotballpøbber rundt i Norge, som faktisk har øl og fotball som forretningskonsept, har sagt at de ikke vil vise kampene. Det er nesten så det har blitt en trend.

Roald Arentz Foto: Privat

Jeg er en fotballidiot, og har niglodd på fotball-VM siden Italias episke seier i Spania i 1982. Og jeg er ikke blant dem som har proklamert boikott, til det kjenner jeg meg sjøl for godt. Jeg kommer til å interessere meg for hvordan kampene faktisk går, sjøl om jeg mener de ikke burde vært spilt; i alle fall ikke i Qatar, og i alle fall ikke på vinteren. Men jeg kan altså ikke love å ikke se på. Derfor tenkte jeg å komme med ei offentlig støtteerklæring til min stampøbb Mellomveien på Lademoen. For de kommer til å vise kampene, fordi (som de sier), det er det de lever av.

Det er mye vi alle sammen kan gjøre for å endre verden, og gjøre den til et bedre sted. Men å ikke se på et TV-program er altså ikke blant de mest effektive metodene, jeg vil nesten si at det er politisk nedfallsfrukt. For hvem kontrollerer hva du ser på heime hos deg sjøl? Det er nesten sånn at årets fotball-VM har blitt den nye pornoen. Det er populært å ta avstand fra det i offentligheten, men ingen veit hva du og tørkerullen din gjør bak låste dører.

Det er ikke sånn at jeg mener de fotballinteresserte, eller de fotballpøbbene, som skal boikotte fotball-VM er sjølrettferdige posører som har kasta seg på en bølge. Jeg tror på engasjementet, og jeg forstår reaksjonen. Dette mesterskapet er helt hinsides, både som pampete korrupsjon og sosial tragedie.

Men hvem er det som taper på at du eller pøbben din forsaker øl og fotball i en måned? Jo, det er de ansatte det, de som tapper ølen din, vasker glasset ditt og tørker opp sølet på bortedassen fordi anakondaen din ikke er noe presisjonsinstrument. Og man må gjerne være moralist og sosialist i studiesirkelen sin, men vi lever nå en gang i et samfunn der 70 prosent av befolkninga er avhengige av ordinært lønnsarbeid for å få penger til mat og strøm, for ikke å si TV-abonnement. Kapitalismen har gjort de fleste av oss til lønnsslaver. Og man bekjemper verken korrupsjon i FIFA eller slaveri i Qatar ved å gjøre sin lokale servitør arbeidsløs.

Derfor synes jeg man skal legge andre kriterier til grunn for hvor man drikker ølet sitt enn hvilken TV-kanal som står på. Man kan for eksempel unngå etablissementer som behandler de ansatte som dritt, dere veit de som betaler elendig, kun holder seg med kortsiktige vikarer, og motarbeider organisering og tariffavtaler. Det er en bedre måte å bruke markedsmakta si på.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!