Det har foregått en svært interessant debatt om seksårsreformen i offentlig skole den siste tida. Jeg husker debattene jeg selv var en del i kommunal skole før seksåringene ble overført fra barnehagen til skolen. Dette kom med innføring av ny læreplan i 1997. Visjonen bak reformen var at barnehagepedagogikk og lek skulle være de bærende elementene i 1. klasse og med sterk vektlegging av dette til og med 4. klasse.

PISA-målingene publisert i 2001 viste at norske femtenåringer skåra noe under gjennomsnittet sammenligna med elever i andre OECD-land. PISA-sjokket ble et begrep. Dermed lå veien åpen for å skyve ut store deler av barnehagepedagogikken, og leken, til fordel for undervisning i 1. klasse.

I samme periode ble det etter hvert innført mer testing i skolen. I tillegg ble det de påfølgende årene gjennomført en rekke store programmer for innføring av mer forskningsbasert pedagogikk i offentlig skole, for nettopp å styrke elevens ferdigheter gjennom hele skoleløpet. Til tross for all denne innsatsen og testinga har statistikken vist seg å være forholdsvis stabil, helt fra tidlig 2000-tall til dags dato.

Frode Fredriksen Foto: Privat

Etter over 30 år i skolen, de siste ti årene som skoleleder ved en montessoriskole, en kommunal skole og nå ved en steinerskole, så spør jeg meg selv: Hvor ble leken av i skolen? Svaret er ganske enkelt. Leken ble igjen i steinerskolen. Både montessori- og steinerskolene har revidert sine læreplaner samtidig som i den offentlige skolen. Men læreplanene i skoler med alternativ pedagogikk, har antakelig ikke vært like utsatt for politiske svingninger som læreplanen for den offentlige skolen. Dermed har de to skoleslagene klart å holde mer fast på sitt pedagogiske grunnsyn. Et av særtrekkene ved steinerskolen er at leken står sterkt i 1. klasse til og med 4. klasse.

Hognestad og Hognestad skriver i en kronikk hos NRK Ytring 27. desember 2022 at «Leken er kongeveien til psykisk robusthet». Forskere har de siste 20-30 åra vært opptatt av lekens funksjon. Spesielt hvilken betydning den frie leken har for barnet. Forskning på barns lek fremhever at det er her barnet gjør seg kjent med elementene, med miljøet, med relasjonene og ikke minst med seg selv, gjennom å tilfredsstille sin egen nysgjerrighet og skaffe seg erfaringer via sine egne sanser.

Det er med andre ord gjennom leken at seksåringen utvikler sine muligheter for å kunne tilegne seg kunnskaper og ferdigheter – et svært viktig steg i seksåringens utvikling. Dette vet steinerpedagogene, og apropos den tidligere omtalte kongeveien, det første skoleåret i steinerskolen kalles derfor «Kongeåret». Etter som mye av seksåringens læring fortsatt er knytta til egen kropp, så legger steinerskolen mer vekt på læringsprosesser tilpassa nettopp denne aldersgruppa. Dette stimuleres gjennom bevegelse og sang, rim og regler, eventyr og fortellinger.

Man kan stille seg mange spørsmål omkring leken som forsvant i offentlig skole. Men det er gledelig å se at flere kommuner setter i gang prøveprosjekter i enkelte skoler der man vektlegger mer lek. Til forskningsmiljøene som står bak disse prøveprosjektene om lek i offentlig skole, se gjerne til steinerskolene og deres praksis. I mellomtida holder steinerskolene fast på sin pedagogikk, der den livsviktige leken lever i beste velgående.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!