Det ble ikke slått stort opp i nyhetsbildet, men det var viktig. Aftenposten kunne nemlig den 3. desember i fjor melde at Olje- og energiminister Terje Aasland har satt ned en interdepartemental arbeidsgruppe for blant annet å se på fjernvarme og bergvarme som en mulig lokal energiproduksjon. Ordbruken i oppslaget var uklar, men artikkelen ble da også innledet med at «bergvarme eller grunnvarme kan virke som den glemte formen for fornybar energi i Norge».

Hroar Klempe, Flatåsen arbeiderlag Foto: Privat

Men grunnvarme fra berg, jord eller vann er slett ikke glemt. Problemet er at det tydeligvis er så få samfunnsaktører som har skjønt eller sett hvilket enormt potensial som ligger i denne energiutnyttelsen. Derfor inviterte Flatåsen arbeiderlag til et åpent medlemsmøte på Folkets hus i begynnelsen av juni i fjor. Der vi inviterte de to NTNU-geologene Randi Kalskin Ramstad og Bjørn Frengstad til å orientere om hvilket muligheter som egentlig ligger i å utnytte grunnvarme i det totale norske klimaregnskapet. Et lite knippe med bystyrerepresentanter deltok også på møtet.

Det disse geologene kunne fortelle er overhodet ikke til å kimse av. En gjennomført utnyttelse av grunnvarme i Norge vil kunne frigjøre vel 20 prosent av det totale årlige energiforbruket. Det dreier seg om 33 TWh/år. Det svarer til mer enn tre ganger så mye som det dagens vindmølleparker er i stand til å produsere, mer enn en tredjedel av forbruket vi har av fossil energi i året, og mer enn dobbelt så mye som økningen av det antatte framtidige energibehovet i Norge.

Vi er riktignok på vei i den forstand at ca. 60 000 norske husstander allerede har installert grunnvarme som varmekilde. Men fortsatt ligger vi langt etter svenskene, som benytter grunnvarme i mer enn ti ganger så mange husstander. Problemet er at det fort kan koste en kvart million å installere dette for den enkelte.

Når det heller ikke foreligger noe pålegg, men bare oppfordringer til å ta den i bruk, og vi i tillegg lever i den tro at høye strømutgifter er et forbigående fenomen, blir det ingen fortgang i bruken av grunnvarme til oppvarming av norske husstander. Byggeforskriftene må derfor kreve grunnvarme-basert oppvarming. Det må komme solid finansiell støtte, og det må bli opprettet fjernvarme-sentraler basert på grunnvarme som en del av den basale offentlige infrastrukturen på linje med vann og kloakk.

Dette betyr med andre ord at driften av fjernvarme-sentralene må frigjøres fra de kommersielle aktørene, deriblant Statkraft og dets datterselskaper. Det har vi muligheten for akkurat nå. Det sies at det er liten vilje hos de kommersielle aktørene til å investere i grunnvarme. Det er sannsynligvis også grunnen til at nesten ingen snakker om den. Det er de kommersielle aktørene som er opinionsdannerne i dagens Norge.

At det derfor er liten vilje til å investere i dette og derfor også lite snakk om grunnvarme, skal vi delvis være glade for. Her har vi muligheten for å dekke ett av de viktigste basalbehovene uten å måtte blande inn kommersielle interesser i driften av det. Det er nemlig svært vanskelig å knytte grunnvarme til et marked på annen måte enn ved å henge det kunstig på andre konkurranseutsatte energikilder som gass, olje og strøm.

Det norske sosialdemokratiet er kjennetegnet av å stå for en blandingsøkonomi. Det er greit nok. Problemet nå er at blandingen av det private initiativ og den styrte utviklingen er i ubalanse. Også i Ap har det sneket seg inn en nyliberalistisk tro på å la «markedet» styre tiltakene som kan være med på å nå klimamålene.

Vi ser at denne manglende evnen til å ta styringen kan resultere i at vi ikke tar i bruk grunnvarme som et middel til å nå klimamålene. Men det verste er i så fall at man ikke bare overser en totalt klimanøytral energikilde, men i tillegg ser bort fra en energikilde som er helt uten forurensninger – så vel de visuelle som negative naturinngrep.

På denne bakgrunn har Flatåsen arbeiderlag sendt inn følgende forslag til landsmøtet i Det norske arbeiderparti 2023: «De nasjonale reguleringsbestemmelsene for alle husstander i Norge skal kreve oppvarming basert på grunnvarme som den primære oppvarmingskilden for alle nye norske boliger, enten ved hjelp av individuelle grunnvarmepumper i enkeltstående hus, eller i form av fjernvarme fra et nærliggende varmekraftverk. I tillegg skal alle slike kraftverk frigjøres fra kommersielt drevne kraftselskaper, og driftes som en del av den kommunale infrastrukturen til kostpris på linje med vann og kloakk».

Det er et ønske at fokuset på grunnvarme etter hvert blir så stort at det også får et stortingsflertall bak seg. Da kan Norge bli et foregangsland på linje med Island i det å ta i bruk enkle teknologiske løsninger som kan løse store energiutfordringer langt utover våre landegrenser. Om ikke dette er kommersielt interessant, er det i høyeste grad interessant for folk flest – og det i dobbelt forstand: Det private strømforbruket reduseres med 70-90 prosent, og vi vil alle føle at vi bidrar til å begrense klimakrisen.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe