«La debatten gå! Og hva mener byarkitekten?» Reguleringsplanarbeidet er en vesentlig del av forprosjektet til NTNU campussamling. I reguleringen avklarer kommunen de fysiske rammene for hvor og hvordan det kan bygges for å samle NTNUs campus.

Bjørn Cappelen, sivilarkitekt Foto: Simon Pranter

Den 21. juni vedtok bygningsrådet at Gløshaugen del 3 skulle legges ut til offentlig ettersyn. Med høringsfrist den 6.sept. Det er derfor viktig nå å få i gang debatten om høyhus på kanten av Gløshaugen-platået er i Trondheim bys interesse. Administrasjonen har hatt reguleringsforslaget til administrativt og faglig vurdering i kun to korte måneder, og likevel fremmet kommunedirektøren en anbefaling til bygningsrådet om å sende forslaget ut til offentlig høring.

Kort historikk: 2013 bestemmer regjeringen å utrede utbyggingen av NTNU. I 2014 kommer konseptvalgutredningen, denne kvalitetssikres i 2015 for det videre arbeid med en samlet campusløsning. Regjeringen går inn for en samlet campus NTNU i området ved Gløshaugen. I 2016 gjennomføres en idé- og plankonkurranse og regjeringen slår fast at campus skal etableres i nærheten av Gløshaugen vest.

Mars 2018 forkaster bygningsrådet i Trondheim planer, som er konsekvens av konkurransen, om å bygge i parkområde. Bygningsrådet ber om at campussamlingen skal skje ved fortetting av areal allerede avsatt til campusutvikling. September 2018 foreligger mulighetsstudie av mulige tomter rundt Gløshaugen. Østområder mot Dødens dal betraktes ikke som mulige tomter og er ikke med i utredningen.

Januar 2019 foreligger prinsipplan for NTNU campus. Basert på utbyggingsmønsteret på Gløshaugen etableres en kvartalsstruktur for alle områder i Gløshaugens nærhet. Sør, vest, nord og denne gangen også øst. Prinsipplanen gir anbefaling om prioritert utbyggingsmønster. Områder mot øst (mot Dødens dal) er nå en del av prioritert 1 sammen med nord, vest og trekanttomta mot sør.

En god planstruktur i tråd med alle gode byutviklingsprinsipper og den historiske utviklingen av Gløshaugenplatået, (planer av Nordhagen og Pedersen, mfl.) med lave bygninger, 4-5 etasjer langs platåkanten og tyngre høye bygninger i sentralområdet 12-13 etasjer. En plan til å leve med for byen, NTNU og naboskapene. Så foreligger i mars 2022 forslag til regulering. kantbebyggelsen, særlig mot øst, sprenger nå alle estetiske og moralske grenser med hensyn til byform og naboskap, med kompakte høyhus, like høye som sentralblokkene inne på platået. Hvordan kunne det skje?

Siden regjeringen ga klarsignal til å utrede campussamling på og ved Gløshaugen, har det pågått et nærmest kontinuerlig utrednings- og planleggingsarbeid. Konsekvensene av campussamlingen er synliggjort i tegninger og modeller. Forslag er fremmet og avvist. Hele veien rundt Gløshaugen er gått. Man startet med vest, som er et regjeringsvedtak. Og har nå endt med enorme bygg i øst, via sør og nord.

Et østalternativ var i tidligere faser uaktuelt. Alle forslag har vist at visjonen om campussamling med fokus på Gløshaugen, har store utfordringer og har svært ubehagelige fysiske konsekvenser for byen, Gløshaugen og naboskapet. Man er drevet fra skanse til skanse. At man har endt med et uakseptabelt østalternativ, tyder på at det ikke er plass til campussamlingen ved og på Gløshaugen uten å ta sørområdene i bruk nå. Står og faller campussamlingen på denne løsningen?

Kommunedirektøren mener at planforslaget med de foreslåtte justeringene kan oppfylle NTNUs og kommunens mål svært godt. Direktøren anbefaler derfor at planforslaget med innstillingens tilleggspunkter vedtas lagt ut på høring. Dette på tross av at saksfremlegget inneholder tydelige beskrivelser på svært negative fysiske konsekvenser for byen, NTNU og naboskapet. Her kan det se ut til at planmyndigheten har hatt vesentlige innvendinger. Men at hensynet til oppfatningen av Trondheim som universitetsby er avhengig av campussamling på Gløshaugen. Slik er det ikke. Det finnes ennå flere alternativer.

En passende påminnelse kan være at historieprofessor Francis Sejersted slår fast meningsutveksling er minst like viktig for de demokratiske beslutningsprosedyrer som voteringene. Den skal tjene den bedre innsikt og den bedre beslutning. Blir samfunnsspørsmål godt opplyst, styrker det den felles fornuft. La debatten gå! Og hva mener byarkitekten?

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe