Matbutikkene bør ikke øke prisene mer enn de faktisk trenger.

Det blir stadig dyrere å gå i dagligvarebutikken. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) må vi tilbake til 1980-tallet for å finne en lignende prisvekst på mat. De vanskelige tidene påvirker alle. Men det er svært problematisk dersom de mektige dagligvarekjedene utnytter dette for å øke sin egen fortjeneste.

Den generelle prisstigningen i Norge er på 6,9 prosent, ifølge SSB. Varer og tjenester blir dyrere, men matvareprisene øker aller mest. Her er økningen i pris på 12,1 prosent fra september i fjor til september i år.

Fredag skrev flere medier om hvordan matvarekjeden Kiwi, som eies av Norgesgruppen, har satt opp prisen på Eldorado gårdsegg – delvis ved å «krympe» kartongen fra 18 til 12 egg. Eggene er til sammen blitt 74 prosent dyrere på kort tid. Økonomiprofessor Tor Wallin Andreassen ved Norges Handelshøyskole mener Kiwi benytter seg av et psykologisk fenomen som kalles «knapt merkbar forskjell»: – Og det handler nettopp om at kunden ikke skal merke det, sier han til NRK.

Målet er selvsagt høyere fortjeneste. Generelt sett er ikke norsk mat spesielt dyr, kjøpekraften tatt i betraktning. Men høyere priser og økt inntjening bør først og fremst komme matproduserende bønder til gode, ikke de dominerende kjedene med sine rike eiere. At eggene på Kiwi i utgangspunktet har hatt en «kunstig lav pris» på grunn av konkurranse, fremstår i denne sammenhengen som en dårlig unnskyldning.

For to år siden viste en analyse fra konsulentselskapet Emendor at Norgesgruppen, Rema, Coop og Tine satt igjen med 11 milliarder av det samlede driftsoverskuddet på 16 milliarder kroner i norsk dagligvarebransje. Noen få aktører har stor markedsmakt. I fjor hadde Norgesgruppen et overskudd på 3,9 milliarder kroner. Dagligvaregigantene har tjent godt på at grensehandelen gikk ned under pandemien.

Derfor har vi en høne å plukke med matbutikkene: De bør ikke øke prisene mer enn de faktisk trenger.