Hver gang jeg ser noen slå andre i hodet med at «alle ekte trondhjemmere sier Tårrvet!», ser jeg det store og golde barokktorget formelig krympe for mine øyne.
Min minste kjepphest i livet handler praktisk talt om én bokstav. Den springer ut av gjentatte opplevelser av at (i hovedsak eldre) trondhjemmere retter på andre når de skriver om Torget i Trondheim. «Det heter Torvet!», hevdes det med fynd, som oftest uten begrunnelse, men ikke sjelden med en oppfølgende påstand om at alle ekte trondhjemmere sier og skriver Torvet.
Torvet er blitt en steinørken
Begge påstander er feil. Ikke desto mindre har jeg lenge vegret meg for å gå altfor tungt inn i denne saken. Min indre dommer roper: Sikt høyere, sikt høyere! Men for hver gang jeg ser noen slå andre i hodet med at «alle ekte trondhjemmere sier Tårrvet!», ser jeg det store og golde barokktorget formelig krympe for mine øyne. Og det gjør hele byen også!
Dersom man inntil nylig søkte opp «Torvet i Trondheim» i Statens kartverk, så ville man ikke havne i sentrum, men i et veikryss ved Torvmyra ved Kobberdammen i Bymarka. Årsaken at det aldri har blitt besluttet politisk at torget i byen skal hete «Torvet». Derimot har «Torget» stått oppført som offisiell rettskrivning siden 1967, i tråd med norsk rettskrivning siden 1938.
To ganger i nyere tid har formannskapet i Trondheim fattet vedtak om ikke å regulere navnet på torget i Trondheim, seinest i 2013. Det har altså i praksis vært valgfritt om man vil skrive «Torget» eller «Torvet», og de to formene har levd side om side med hverandre.
Må det være så trist på Torvet?
Etter min oppfatning burde de ha fått lov til å fortsette med det. Men for noen år siden valgte Trondheim kommune – på administrativt nivå – å ta et initiativ overfor Kartverket for å få lagt inn «Torvet» som prioritert form i sentralt stedsnavnregister (SSR). Bakgrunnen var blant annet at kommunen selv hadde satt i gang prosjektet «Nye Torvet», og at de ønsket en konsekvent omtale fra kommunens side. Gateskiltene kommunen har satt opp viser som kjent veien til Torget. Og det er da tydeligvis problematisk.
At en form er «prioritert» innebærer imidlertid at både «Torvet» og «Torget» fortsatt er godkjente former. Men situasjonen har bidratt til å skape et inntrykk av at «Torget» nå heter «Torvet». Blant andre Adresseavisen har blitt forledet til å anta at kommunen har innført «Torvet» som offisiell form, og har sluttet sin mer enn 80 år lange praksis med å skrive «Torget» - for ordens skyld i tillegg til «Torvet».
Det fins danske egennavn i Trondheim som av ulike årsaker har bevaringsverdi, som Rosenborg, Lerkendal eller Charlottenlund. Kommuneadministrasjonen har fått Kartverkets støtte i at «Torvet» er den mest tradisjonelle uttalen, og at den dermed bør gis prioritet. Men det er for det første ei problematisk vurdering.
Hva er en by? Hvordan og når blir den til?
Vi vet ikke hvordan trondhjemmere faktisk omtalte sitt torg for 200 år siden. Men vi vet at «torg» er den norske og mest opprinnelige formen, mens «torv» er dansk og har vært hos i noen hundre år. Formen «Torvet» har ikke større bevaringsverdi enn «Munkegaten» i stedet for «Munkegata». Det er en dansk skrivemåte av det som på norsk – til og med på riksmål – heter torg.
Hovedregelen i stedsnavnloven er at stedsnavn i Norge skal skrives i tråd med norsk rettskrivning. Da er det ganske naturlig at «Torget» i stadig større grad har overtatt som muntlig og skriftlig form også i Trondheim. Noe både Kartverket og etter min oppfatning også kommuneadministrasjonen, burde ha støttet opp om.
Av Nasjonalbibliotekets digitale avisarkiv framgår det at hele tanken om at «Torvet» er et egennavn med krav på en egen beskyttelse, er et ganske nytt fenomen. Fra slutten av 1980-tallet fattet en lang rekke småbyer egne vedtak om at deres torg skulle hete «Torvet». Det er i dag tilfelle i byer som Gjøvik, Hamar, Kragerø, Risør, Elverum og på Hvaler – for å nevne noen.
Vil gi Torgkona ny plassering på Torvet
En annen ny trend er å konstruere en oppfatning om at arkaiske versus moderne former representerer ulike egennavn. Også kommuneadministrasjonen viser i et svar til meg at «[f]or mange er Trondheim torg først og fremst navnet på kjøpesenteret». Men å gjøre ulike egennavn av kjøpesenteret og torget, blir som om en bergenser kom og spurte etter «Nidelven», og vi viser ham veien til hotellet og ikke elva.
Mer oppsiktsvekkende viser det seg ved nærmere undersøkelser at det har blitt fattet vedtak om at torget i Trondheim heter «Torget». Det ble bestemt av formannskapet i Trondheim 30. mars 1939. «Torvet omdøpes til Torget», kunne Adresseavisen melde dagen etter. Bakgrunnen var gatenavnkomitéens mangeårige arbeid med å gjennomgå gatenavnene i Trondheim. Komitéen bestod av ingen ringere enn den tidligere Høyre-ordføreren Andreas Moe, redaktør K.O. Thornæs (som Thornæs-parken er oppkalt etter), og arkeologen Theodor Petersen.
Forslaget gikk enstemmig gjennom. Dette vedtaket har av en eller annen grunn forsvunnet fra den kommunale hukommelsen. Jeg har fått god hjelp fra to ansatte ved Trondheim byarkiv til å lete fram de relevante saksdokumentene, men bortsett fra selve vedtaket, viser det seg at bakgrunnsmaterialet er forsvunnet; det ble utlånt til Andreas Moe i 1940, og tilsynelatende aldri returnert. Muligens derfor har den kommunale oppfatningen i nyere tid vært at navnet er uregulert.
I praksis har de to formene levd side om side siden. Da Kong Haakon ble møtt av jubelbrus og blomsterhav 25. august 1945, kunne Adresseavisen melde at «Da Kongen gikk opp til Torget, da han kjørte rundt i byen, da han mottok sangernes og akademikernes hyldest, da han samtalte med byens myndigheter – ved hver anledning var han så hjertens elskverdig og klok som vi alle sikkert vet at bare vår konge er».
Det er lite som minner om Kong Haakon der hvor det kommunalt prioriterte Torvets protagonister løper og slår vantro trondhjemmere, unge og innflyttere i hodet med verbale paraplyer fordi de sier og skriver Torget. På Torget derimot, er det plass til alle selv om du kommer fra andre steder i Trøndelag og i vanvare sier Tårrvet fordi du tror det er noe man må gjøre for å bli en integrert borger i småbyen Trondheim.
På Torget er lufta til å puste i for alle, moderniteten og verden kommer hindringsløst inn i byen og forplanter seg til alle kroker med vekst og optimisme.
Interessert i debatt? Les flere innlegg her!
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe