Vi mener det er riktig at oppdrettsnæringa må betale grunnrenteskatt. Men de må skattes av inntekter de faktisk har, og de må ha et minimum av forutsigbarhet når viktige kontrakter skal inngås.
Når finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) møter næringa fredag, bør han gi beskjed om at regjeringen gjør endringer som sikrer at bransjen kan inngå fastpriskontrakter for leveranser av laks.
Bakgrunnen er permitteringsvarslene langs kysten. Slike varsler er ikke noe nytt i havbruksnæringa på denne tiden av året. I desember i fjor sendte for eksempel Salmar ut varsel om permitteringer til 600 ansatte på laksefabrikken på Frøya fordi de ikke hadde nok fisk. Denne uka fikk 155 permitteringsvarsel av samme grunn.
Samtidig sendte Salmar ut varsel til ytterligere 696 ansatte på Frøya og Senja. Da sa Salmar at den omstridte lakseskatten var årsaken. Nærmere bestemt regjeringens forslag til hva skattegrunnlaget skal være. Lerøy og andre selskap varsler massepermitteringer av samme grunn.
Stridens kjerne er den såkalte normprisen. Regjeringen vil bruke en børspris på laks som skattegrunnlag (normpris) og ikke den faktiske prisen laksen selges for. Næringa frykter de må betale skatt på en pris som er høyere enn den de faktisk får.
Regjeringen viser til at forslaget er ute på høring. Det er bra at regjeringen lover å lytte, men det er nå kontraktene inngås. Siden næringa skal skattes for hele 2023, er det forståelig at de ikke tør inngå kontrakter der de risikerer å binde seg til en lavere pris enn den de kan bli skattet for.
Vi er enige med økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe når hun sier at oppdrettsnæringa ikke kan diktere sin egen beskatning. De kan og bør bidra enda mer til fellesskapet. Men når finansministeren sier at næringa skal skattes av inntekter de faktisk har, så bør han også fjerne usikkerheten.
Det er stor mangel på arbeidskraft, og konsekvensene for Trøndelags viktigste eksportnæring kan bli dramatiske hvis permitteringene blir gjennomført. Det er ikke sikkert at de som permitteres, kommer tilbake.