Roald M. Engeness Advokat

Sjøfartsdirektoratet har omfattende og krevende tilsynsoppgaver med norske skip. Derimot kan samme direktorat angivelig ikke føre betryggende tilsyn med dykking?

Publisert: Oppdatert:
Du leser nå en kronikk. Den uttrykker innsenderens mening.

Adresseavisen hadde den 6. oktober 2022 et interessant oppslag om styrmann Tom Klykken fra Namsos og hans 26 dykkerkolleger. «Det er ingen som feirer med bløtkake når man går ned i lønn og mister dykke-delen av jobben.»

Stortinget vedtok våren 2021 en lovendring hvoretter all yrkesdykking skal reguleres av arbeidsmiljøloven. Dette medfører at de som er påmønstret på et fartøy som styrmann, matros eller maskinist og har dykking som del av sitt arbeid, får hele sitt arbeidsforhold regulert av arbeidsmiljøloven. I dag reguleres arbeidsforholdet av skipsarbeidsloven og skipssikkerhetsloven. Lovendringen er ikke trådt kraft.

Bakgrunnen for denne endringen var en avgjørelse fra Høyesterett i 2018. Den gjaldt spørsmålet om påstått uforsvarlig dykking etter kamskjell kunne straffes som overtredelse av arbeidsmiljøloven En dykker omkom. Høyesterett svarte nei til med den begrunnelse at fangst er unntatt fra arbeidsmiljøloven.

Adresseavisen har hatt kontakt med en rådgiver i LO-forbundet Industri Energi som støtter lovendringen. «Vi får med dette et tilsyn med kompetanse på dykking. Det er mye feilinformasjon rundt hva lovendringen egentlig innebærer. Vi mener den gir en god løsning med bedre sikkerhet for våre dykkere.»

Daværende statsråd Torbjørn Røe Isaksen fastslo fra Stortingets talerstol at man ville regulere dykkernes særlige utsatte situasjon.

Det var og er uforståelig at for å «berge» kamskjelldykkerne, var det nødvendig å ødelegge for de sjøfolk som har dykking som del av sine arbeidsoppgaver.

De dykkere som har sitt arbeidsforhold på land, får sitt arbeidsforhold regulert av arbeidsmiljøloven. Dette gjelder hva enten dykking skjer i tilknytning til bygging av kaier eller broer, eller de dykker fra et skip.

Nærings- og fiskeridepartementet fastsatte i 2020 forskrifter om dykking som foretas av sjøfolk.

Formålet med forskriften er å

  1. Sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø for den som har sitt arbeid om bord og som er involvert i arbeid ved økt omgivende trykk under vann eller i trykkammer hvor dykkeren tilføres pustegass.

  2. Sørge for at all yrkesdykking er underlagt et hensiktsmessig regelverk ved å harmonisere regelverket for yrkesdykking innen sjøfart med tilsvarende regler etter arbeidsmiljøloven.

Disse forskriftene er ellers en «blåkopi» av forskriftene som Arbeidsdepartementet har fastsatt for dykkere som får sitt arbeidsforhold regulert av arbeidsmiljøloven. Den eneste forskjell er at tilsynsmyndighet er Sjøfartsdirektoratet og ikke Arbeidstilsynet.

Lovendringen innebærer en grov undervurdering av Sjøfartsdirektoratet som tilsynsmyndighet. Samtidig aner man en konkurranse mellom Industri Energi og fagforeninger som organiserer sjøfolk, også LO-forbund og et Arbeidstilsyn som vil inn på andre etaters virkeområde.

Skipssikkerhetsloven av 2007 legger særlig vekt på etablering av sikkerhetsstyringssystem som både omfatter rederiet og dets skip.

Formålet med sikkerhetsstyringssystemet er å gjøre det lettere for rederiet å vurdere risiko og følge opp de daglige kontrollrutinene ved bruk av en systematisk fremgangsmåte. Sikkerhetsstyringssystemet skal på denne måten gi bedre oversikt i den daglige driften og ivareta sikkerhet til sjøs, hindre personskader eller tap av menneskeliv, unngå skade på miljøet, særlig havmiljøet, og på materielle verdier. Dette omfatter også dykking.

Sjøfartsdirektoratet har omfattende og krevende tilsynsoppgaver med norske skip. Derimot kan samme direktorat angivelig ikke føre betryggende tilsyn med dykking?

Arbeidsdepartementet sendte den 30. juni 2022 et høringsnotat om tilpasninger ved ikrafttredelsen. Departementet holder fast ved lovendringen.

Skipsarbeidsloven har enkelte regler som er mer fordelaktige for arbeidstakeren enn det som fremgår av arbeidsmiljøloven. Det foreslås at departementet kan i forskrift gi regler om at bestemmelser i skipsarbeidsloven skal gis anvendelse for arbeidstakere som deltar i dykkeoperasjoner og som har sitt arbeid om bord på norsk skip.

Noen driver dykkervirksomhet som selvstendig næringsdrivende eller som oppdragstaker. Departementet bruker begrepet «selvstendig oppdragstaker» som en samlebetegnelse på disse. Dette er personer som ikke står i noe arbeidstakerforhold til oppdragsgiveren. Arbeidsmiljøloven kommer derfor ikke til anvendelse for disse. Departementet vurderer det som mest naturlig å legge til grunn at arbeids- og hviletidsbestemmelsene i skipssikkerhetsloven fortsatt vil gjelde for dykkere som er selvstendige oppdragstakere og som har sitt arbeid på skip. For departementet er det i utgangspunktet en noe fremmed tanke å skulle gjøre arbeidsmiljølovens arbeidstidsregler gjeldende for selvstendige oppdragstakere. Ut fra en prinsipiell vurdering finner departementet ikke å kunne føre selvstendige oppdragstakere inn under arbeidsmiljøloven.

De samme prinsipielle tanker har ikke departementet hatt under tidligere og nåværende politisk ledelse. Skipsmannskap som har dykkeroppgaver, overføres fra sjøfartslovgivningen til arbeidsmiljøloven. Meningen var å bl.a. å hjelpe kamskjelldykkere og andre. Dersom disse er selvstendige oppdragstakere, er de knapt hjulpet halvveis.

Skillet mellom sjøfart og arbeid på land har tradisjoner. Sjøfolk og rederier som driver tilsyn med oppdrettsanlegg eller berging blir rammet av lovendringen. Industri Energi er uansett ikke førstevalget for sjøfolk.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!