Trehusmiljøet i Grensen ligger an til å bli vernet. NTNU, som dessverre har latt husene forfalle i mange tiår, må raskt finne ut hva de skal bruke dem til.

Trondheims-politikerne skal torsdag ta stilling til framtida for Grensen, det verneverdige trehusmiljøet mellom Hovedbygningen på Gløshaugen og Studentersamfundet. NTNU har eid husene i flere tiår. Dessverre har de latt trehusene fra 1800-tallet stå og forfalle. Det er kritikkverdig. Husene burde blitt mye bedre tatt vare på, selv om det har vært usikkert hvordan området skal brukes i framtida.

Den staselige Thingvallagården, også kalt Kråkeslottet, sto også og forfalt inntil NTNU endelig pusset opp gården i 2016. Bygningen viser hvilke muligheter som ligger i dette området. I saksframlegget til politikerne i bygningsrådet skriver kommuneadministrasjon: «Grensen har potensial til å bli et like flott og levende bygnings- og bymiljø som Bakklandet er i dag.»

Om Grensen i framtida vil få samme folkeliv som Bakklandet er usikkert, men det er opplagt at trehusene kan bli et attraktivt miljø når de blir fylt med aktiviteter. Det er fornuftig at kommunen også åpner for en del nybygg i området.

NTNU hadde planer om at Grensen skulle bli en del av det nye universitetsområdet. Det kunne ført til at enkelte av de gamle trehusene ble revet. Nå blir planene for campus redusert, og det er mer åpent hva Grensen skal brukes til.

Trondheims byplansjef Ragna Fagerli sier til Adresseavisen at kommunen ikke har noen klare planer for hvem som skal bruke Grensen, men hun ønsker NTNU velkommen. Hun mener forslaget til ny reguleringsplan der nesten alle trehusene blir bevart, er en mulighet kommunen gir NTNU.

Grensens sentrale beliggenhet mellom Samfundet og Gløshaugen tilsier at området bør inneholde tilbud som ønsker publikum velkommen. NTNU bør kjenne sin besøkelsestid og se om et oppusset trehusmiljø kan skape bedre kontakt mellom universitetet og resten av byen. Når politikerne har vedtatt en reguleringsplan, bør NTNU sørge for at forfallet stopper så raskt som mulig.