Etter den store flyktningstrømmen til Norge de siste månedene er det satt søkelys på viktigheten av tilgang til kollektivtransport for asylsøkere. Flyktninghelseteamet i Trondheim kommune tilbyr gratis helsetjenester for alle flyktninger, asylsøkere og personer med endelig avslag på asylsøknad som oppholder seg i kommunen. Vi har som mål å bidra til gode familieliv, forebygge psykiske og fysiske plager, stabilisere livssituasjonen og opprettholde god livskvalitet for asylsøkerne vi møter. Gjennom vår kliniske erfaring ser vi hver dag viktigheten av tilgjengelig kollektivtransport for å kunne oppnå disse målene.
Alle beboerne på asylmottaket i Trondheim er avhengige av kollektivtransport for å benytte seg av offentlige tjenester. Asylmottaket er plassert over en mil unna Flyktninghelseteamet sine lokaler, St. Olavs Hospital og Trondheim sentrum. Nærmeste barneskole fra asylmottaket er omtrent 4 kilometer unna.
Asylsøkere har svært begrenset økonomi og kan ikke alltid prioritere å betale utgifter for kollektivtransport. Å ikke ha økonomisk mulighet til å bruke kollektivtransport er en betydelig barriere for å motta forebyggende, stabiliserende og nødvendig helsehjelp. Ifølge udi.no dekker Utlendingsdirektoratet (UDI) billigste reisemåte for asylsøkere som skal i behandling til psykolog eller psykiater, men ikke for behandling av fysisk sykdom eller for oppfølging og aktiviteter som forebygger psykisk og fysisk uhelse. I ytterste konsekvens betyr dette at en asylsøker som trenger jevnlig dialyse på St. Olavs Hospital må prioritere mellom transportutgifter til behandling og utgifter til mat.
Ikke akseptabelt å la folk sulte
For asylsøkere er det viktig å delta på aktiviteter der en kan lære norsk språk, starte integreringsprosessen og oppleve samhold. Forskning og klinisk erfaring viser at trening og sosial aktivitet forebygger og forhindrer forverring av psykiske, fysiske og sosiale plager. Både offentlige og ideelle instanser i Trondheim har psykososiale tilbud rettet mot asylsøkere. På grunn av reiseutgifter er det mange asylsøkere som likevel ikke ser seg råd til å bruke tilbudene. I praksis betyr det at asylsøkere ikke kan dra på norskkurs i regi av Røde Kors eller på treningsgruppe i regi av Bedriftsidretten, med mindre de frivillige organisasjonene eller Trondheim kommune dekker transportutgiftene.
Alle barn har plikt og rett til skole, også asylsøkere. Foreldre skal gi barna trygghet i skolehverdagen, følge opp avtaler med lærere og tilrettelegge for at barna blir kjent med andre barn gjennom sosiale aktiviteter. Dette krever bruk av transportmidler. Flyktninghelseteamet erfarer at UDI dekker busskort for asylsøker-foreldre til barn i barnehagealder hvis avstanden er over to kilometer. UDI dekker ikke busskort for foreldrene når barnet starter på skole. Det dekkes ikke transportutgifter til skolefritidsordning utenom skoledager.
Siden UDI ikke dekker utgifter til slike reiser har ikke foreldre som er asylsøkere tilstrekkelig mulighet til å følge opp barnas skolehverdag og fritid. I praksis betyr dette at foreldre ikke kan være med på møter med og om barna sine, og at barna ikke får benyttet seg av skolefritidsordning eller sosiale tiltak på sommeren. Barna får ikke et likeverdig opplæringstilbud og foreldrene får ikke oppfylt sin foreldreplikt.
Fatemah har bodd på mottak i 16 år - nå kan hun få et litt bedre liv
Nordmenn flest tar dette for gitt, men økonomisk og praktisk handlingsrom til å bevege seg fritt i nærmiljøet øker livskvaliteten. Asylsøkere som i utgangspunktet har god hverdagsfungering, god foreldrefungering, og god helse, blir hindret i å ta godt vare på seg selv og sine barn, på grunn av noe så tilsynelatende enkelt som kostnadene til en bussbillett. De mister selvråderett over eget liv, og får økt behov for helsehjelp fra kommunale tjenester, behov for økte ressurser i asylmottaket, behov for utvidede tiltak fra barne- og familietjenester og økt behov for behandling på sykehus.
Dersom det norske asylinstituttet hadde dekket utgifter til transport for asylsøkere, ville andre offentlige instanser opplevd mindre press og færre utgifter. Noe så enkelt som en gratis bussbillett vil lette presset for offentlige instanser og ikke minst redusere frustrasjon og ustabilitet, og bedre levekårene til mennesker som oppholder seg på asylmottakene. Det hadde lønnet seg – både for enkeltmennesket, for våre medborgere og for statskassa!
Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!
Interessert i debatt? Les flere innlegg her!