I Adressa 6.2. har en informativ og positivt vinklet artikkel om gaming og den voksende gaminginteressen. Det framgår tydelig at for mange er dette en givende aktivitet, samtidig som gaming foregår i et marked med store kommersielle interesser. For en som ikke kjenner gaming og gamingmiljøet særlig godt, reiser det seg noen spørsmål etter lesing:
Her blir Odin knust av Malin: Nå er det blitt bedriftsidrett å skyte på hverandre
Stemmer det at gaming for en stor del (ikke bare) handler om skytespill, hvor det gjelder å drepe mest mulig effektivt? I så fall, hva med noen refleksjoner om etikken i dette? Er det uproblematisk hvis spill med skyting med formål å drepe er en stor hobby/interesse for nærmest en hel generasjon barn? Hva gjør det med respekten for liv og menneskeverd på lengre sikt?
Å straffe ungdommene er ikke løsningen
Jeg antar at det finnes forskning som belyser slike spørsmål, og da fortrinnsvis forskning som ikke er kommersielt finansiert. Siden gaming som breddeaktivitet er forholdsvis nytt hos oss, er det også spørsmål om forskningen har fulgt utviklingen over et tilstrekkelig langt tidsrom. Kan skytespill over tid påvirke vår toleranse for aksept av vold, og kanskje vår innlevelse og evne til å gripe inn når mobbing eller vold utføres?
Om det skulle være slik at det i mengden finnes et mindre antall gamere som utvikler seg i voldelig retning, hva så? Eller at et fåtall bruker skytespill som ledd i forberedelsene til faktisk voldsbruk og kriminalitet? Angår det oss alle eller er det den enkeltes problem? Har de kommersielle aktørene bak gaming et ansvar i slike tilfeller? Jeg utfordrer Adressa til å belyse denne tematikken i en senere artikkel.
Interessert i debatt? Les flere innlegg her!
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe
Vi sjekker: Har gaming blitt gambling?
Gaming er kultur, læring og næring
Jeg er kvinne (31) som gamer, er du overrasket?