Langs norskekysten finnes rundt 700 aktive oppdrettsanlegg. Servicefartøyene har en viktig rolle i å vedlikeholde og drifte dem. Det inkluderer en ikke ubetydelig andel dykkeoppdrag for inspeksjon og reparasjon av nøtene der fisken svømmer – hver eneste dag.

Hittil har jobben til folkene om bord vært regulert av det maritime regelverket, slik som for alle andre sjøfolk på norske skip.

Men nå står en lovendring på trappene. Alle sjøfolk som har dykkeroperasjoner som del av sitt arbeid skal fra 1. juli reguleres av arbeidsmiljøloven, og ikke lengre av skipsarbeidsloven og maritime arbeidstidsbestemmelser.

Det er ikke uten komplikasjoner.

En avgjørende forskjell mellom arbeidsmiljøloven og sjøfartslovgivningen er at arbeids- og hviletidsreglene er mer fleksible i sjøfart.

Denne fleksibiliteten gjør at servicefartøyene i dag har mannskap med dykkerkompetanse tilgjengelig, uten at de trenger å rekvireres til hvert eneste oppdrag. Det er helt uvurderlig for beredskapen langs kysten.

Innføring av arbeidsmiljøloven på servicefartøy vil gjøre at maritime turnusordninger ikke lengre kan benyttes.  Arbeidsmiljølovens timebegrensninger kan føre til at det må opprettes ett ekstra skift på hvert enkelt skip. Det er ikke skipene dimensjonert for. Trolig   finnes det heller ikke nok sjøfolk til det.

Sjøfolk med dykkersertifikat vil dermed bli diskvalifisere fra å tjenestegjøre på servicefartøy fordi lovverket ikke er tilpasset maritim drift.

Over 20 skip og inntil 200 sjøfolk hos alle de største servicebåtrederiene i Norge, risikerer å måtte avvikle sin dykkervirksomhet.

Det vil kunne gi uante konsekvenser – og vil være et spill om både sikkerhet og beredskap langs kysten.

Siste forskriftsendring har ikke vært på høring. Vi mener det gjør saken ekstra uheldig.

Dersom servicebåtrederiene ikke lenger kan tilby dykkertjenester til havbruksnæringen, frykter vi at dykkingen vil bli gjort i mer uformelle strukturer. Det vil kunne gå ut over muligheten til å opprettholde gode sikkerhetssystemer og prosedyrer. For en så risikabel aktivitet som dykking faktisk er, så bør ikke regelverket endres til ulempe for både sikkerhet og beredskap.

Endringen medfører at dykking må utføres fra mindre båter med dårligere bekvemmelighet som blir rekvirert til hvert enkelt oppdrag. Dykkerne mp da gå av båten om kvelden, og kanskje kjøre bil over lengre strekninger før de kommer til et hus eller leilighet for hvile. Det vil gå utover hviletid, trivsel og sikkerhet for dykkerne.

Havbruksnæringen har over tid gjort massive grep for å sikre en god beredskap mot rømming. Servicefartøy som kan foreta inspeksjoner, skifte og reparere nøter er en viktig del av beredskapen. Dersom dagens ordning endres, vil det over natten true dykkerberedskapen langs kysten. Det vil være særlig dramatisk om en rømningshendelse skjer som følge av dette.

Denne saken har vist hvor feil det slår ut når man kombinerer to ulike lovverk, det maritime og det landbaserte, som ikke passer sammen. Derfor bør forskriften endres før den trer i kraft. Servicefartøyene bør kunne fortsette dykkervirksomheten som i dag.

Ellers vil det gå på sikkerheten løs.

Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!