Vegen har blitt kort fra tørke og vannmangel til ekstremregn og vannskader. Utfordringene angår oss alle. Det er på høy tid å prioritere det viktige vannet!
Gode vann- og avløpstjenester er helt avgjørende for at samfunnet vårt skal fungere og for vår helse, miljø og sikkerhet. Et endret klima gir imidlertid særskilte utfordringer på vann- og avløpsområdet. Siden klimaendringene i stor grad handler om endringer i vannkretsløpet, vil kritiske situasjoner med for mye eller for lite vann oppstå stadig oftere globalt – og nasjonalt. Både for mye og for lite vann er derfor problemer vi må løse bedre som samfunn i årene som kommer.
En rekke kommuner har innført restriksjoner på hagevanning i forbindelse med varmebølgen som startet i mai, for å sikre at det blir nok vann til alle viktige formål – også til brannslokking. Hvis det blir et problem med vannmangel i ditt område, vil du normalt få informasjon om det gjennom lokal presse og på kommunens/vannverkets nettside. Det er viktig at vi er lojale til eventuelle restriksjoner som innføres, eksempelvis hagevanning.
Les også: Kari håper på mye regn
Vi kan både i varmeperioder og ellers i året ha et bevisst forhold til eget vannforbruk. Jo mer vann vi bruker, jo mer kjemikalier og energi går med til produksjonen. Derfor er det en fordel både for miljøet og for lommeboka at vi ikke sløser med vannet. Det er enkelt å spare på vannet, eksempelvis ved å ikke la vannet renne når vi pusser tennene, ikke dusje lenger enn nødvendig og reparere vasker og toaletter som lekker.
Mange kommuner har opplevd kraftig nedbør og flom det siste året, der avløpssystemer har flommet over og kjellere blitt fylt av vann. Dette har blitt hverdagen for norske kommuner. Ekstremnedbør må vi fremover takle på andre måter enn å frakte det bort i avløpsledningene. Vannet må i større grad håndteres lokalt, med løsninger som grønne tak, infiltrasjon i grunnen og fordrøyning i dammer. Statlige myndigheter arbeider med å finne ut av hvordan regelverket skal utformes, for å få avklart hvem som har ansvar for de ulike tiltakene og hvordan det skal finansieres.
Les også: Ekstremvær kan bli den nye normalen
Den enkelte huseier kan selv ta enkle forholdsregler, eksempelvis ved å la takrenna lede nedbøren til egnede områder av hagen, i stedet for å føre det til den kommunale ledningen. Det er også smart å rydde bort kvister fra grøfter og sluk ved egen eiendom, for å hindre at vannet tar feil retning ved kraftig nedbør.
Det er også andre utfordringer i arbeidet med å levere de viktige kommunale vann- og avløpstjenestene. Det skal skaffes vann og avløp til nye utbyggingsområder og en voksende befolkning, det er stadig strengere regelverkskrav til tjenestene, og det er behov for store investeringer for å komme à jour med vedlikeholdsetterslepet.
For å takle alt dette, er det behov for å investere hele 280 milliarder kroner i de kommunale vann- og avløpsanleggene i landet frem til 2040, ifølge en rapport fra Norsk Vann. Og størstedelen av investeringene gjelder det nedgravde ledningsnettet, der det er behov for å øke fornyelsestakten med 50 prosent, for blant annet å få kontroll på lekkasjene fra vannledningene og for å hindre at regnvann overbelaster avløpsledningene.
Opptatt av debatt? Les også: Problemene for Midtbyen tårner seg opp som følge av det ene «tiltaket» etter det andre
Investeringene er beregnet å medføre en gjennomsnittlig økning i vann- og avløpsgebyret på fire prosent årlig utover prisvekst. Det er kommunestyrene som vedtar gebyrnivået for hvert år, ut fra hva som er nødvendige kostnader for å produsere tjenesten. Kommunerevisjonen fører tilsyn med at midlene blir brukt på riktig måte.
Hver sommer er det presseoppslag om kommunale gebyrforskjeller, basert på Statistisk sentralbyrås s statistikk. Det er mange grunner til at vann- og avløpsgebyret varierer fra kommune til kommune. Den viktigste faktoren er hvor mange innbyggere som forsynes per kilometer ledning, da nesten 90 prosent av investeringene er knyttet til den nedgravde infrastrukturen. Vanngebyret avhenger også av hvilke vannkilder man har tilgang til og hvor mye vannet må renses og pumpes. Avløpsgebyret avhenger blant annet av hvor renseanlegget ligger og hvor strenge krav det er til rensingen. I tillegg vil det variere hvor store investeringer den enkelte kommune har gjort tidligere år, og hvor store investeringer som må gjøres fremover.
Mer debatt: Jeg ringte sjefen og sa: «Jeg trenger debrifing. Har vært sju timer på Ikea»
Befolkningsundersøkelser har vist at bare 10 prosent av innbyggerne vet hva de egentlig betaler i vann- og avløpsgebyr. En gjennomsnittlig husstand betaler om lag 9000 kr samlet for vann- og avløpstjenestene gjennom et helt år, inkludert moms. Det tilsvarer 25 kr døgnet. Sammenlign gjerne med hva du betaler for strøm, mobil og bredbånd – eller med hva det koster for en flaske vann på butikken!
Det store investeringsbehovet i vann- og avløpsanleggene gir også spennende muligheter. Det er behov for flere kloke hoder og dyktige hender for å gjøre jobben. Det er behov for mer bærekraftige og kostnadseffektive løsninger, så vi må satse på forskning og utvikling av ny teknologi. En norsk vannsatsing kan skape en ny, viktig eksportnæring, da det globale markedet for vannkompetanse og vannteknologi er formidabelt.
280 milliarder er mye penger, men det vil koste adskillig mer for oss som samfunn hvis vi IKKE foretar nødvendige investeringer. Oppfordringen går til politikere på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå: Prioriter det viktige vannet!
Hør våre kommentatorer og gjest Per Olav Hopsø snakke om nytt Trøndelag, nytt Arbeiderparti og sommerferie
Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter
Hør vår debatt-podkast: - Man må kunne tåle karikaturer av profeten
