Høyres kommunalråd Ingrid Skjøtskift trekker i nødbremsen. Problemet er at hun ikke er sterk nok.

Et gigantisk Trondheim Monstrum i enden av ei blindgate på Øya? Det ønsker ikke Høyre og Ingrid Skjøtskift. Det gikk visst opp for dem rett før ferien.

Skjøtskift vil ikke bygge en 28 meter høy flerbruksmastodont «midt ute i elva» på Nidarø. Hun bryr seg ikke om noen skarve EM-kamper i håndball, som krever en publikumskapasitet på 8000 mennesker. Hun bryr seg ikke om store artister av internasjonalt kaliber, som kanskje vil spille innendørs i Trondheim på vinterstid. Og hun bryr seg ikke om at hennes egen gruppeleder Yngve Brox, så sent som i slutten av mai, uttrykte glede over at verdensstjerner snart ville banke på døra.

Mest av alt kan det virke som om Skjøtskift ikke bryr seg om det faktum at utviklingen av nye Trondheim Spektrum er kommet svært langt. Detaljreguleringen har allerede ligget på høring i over en måned, fristen for å si sin mening går ut i neste uke. Men kanskje er det nettopp dette Skjøtskift har innsett. Ved å smelle til i avisen, med både kronikk og intervju, tar hun og Høyre nærmest rollen som varsler i saken om Nidarøs fremtid.

Det er selvfølgelig opportunt, men tvinger også frem to enkle spørsmål til både Skjøtskift, Høyre og den regnbuefargede storkoalisjonen som styrer Trondheim.

LES ADRESSEAVISENS LEDER: Nidarø er feil sted for kulturens og idrettens storstue

Spørsmål én: Hvor har egentlig Høyre vært så langt i denne saken? For nesten nøyaktig to år siden, den 25. juni 2014, stemte partiet for «at Nidarøområdet og anlegget til Trondheim Spektrum AS, i et langsiktig perspektiv, skal benyttes til samme formål som i dag». I det samme vedtaket heter det at anlegget skal bygges ut for å gjennomføre håndball-EM. Det var enstemmighet i formannskapet, viser saksprotokollen.

I valgåret 2011, altså tre år tidligere, var Høyre på banen med et helt annet forslag for Nidarø. Den gang ville Yngve Brox og Merethe Baustad Ranum at området skulle bli «Trondheims Central Park»: Et stort, bynært rekreasjonsområde. «Klart, det er en forutsetning at vi må finne et annet område for messer, idrett og kultur», sa Baustad Ranum. «Det er uansett utbredt enighet om at hallen skal vekk herfra», sa Brox. Enigheten var ikke bredere enn at Høyre siden skiftet mening. For så å skifte mening igjen.

Spørsmål to: Vil Skjøtskifts trekk i nødbremsen få noen reell konsekvens? Spørsmålet kan omformuleres: Vil småpartiene i Arbeiderpartiets store koalisjon våge å snu? Svarene i onsdagens avis er delte. Men flere gnages tydeligvis av en viss bekymring. Ottar Michelsen (SV) holder det åpent. Jon Gunnes (V) sier det er vanskelig å snu på grunn av håndball-EM. «Men gjerne for meg - dersom det finnes kreative løsninger», legger han til. Har de bare vært passasjerer på toget som går mot 15 000 nye kvadratmeter på Øya?

Dersom et flertall i bystyret velger å gjøre en impulsiv «høyre om» i saken om Trondheim Spektrum, vil det nødvendigvis skape ufred innad i storkoalisjonen. Arbeiderpartiet sitter nemlig i lokmotivet. Og de politiske realitetene i bystyret viser at Høyre har en massiv jobb å gjøre dersom de faktisk ønsker gjennomslag. Innspill i høringsrunden kan bli viktige, men det vil være overraskende om disse totalt endrer flertallets kurs.

Per i dag er ikke Ingrid Skjøtskift sterk nok til å stoppe toget. Men velgerne ser henne nok, der hun henger i nødbremsen.