I sitt svar på mitt innlegg i Adresseavisen 21. august mener Espen Oseid Danielsen at jeg går langt utenfor fornuftens rammer og viser manglende forståelse for hvordan en Sian-demonstrasjon og Pride-arrangementer i etterkant av angrepet 25. juni ikke kan sammenlignes. Det er klart at et stort arrangement som en Pride-parade krever større grad av planlegging og ressurser enn å passe på to-tre innbitte rasister som gauler på et torg.

Likevel er den generelle bevæpningen og trusselnivået fremdeles høyt. Det skeive miljøet er fremdeles rystet og lever i frykt, og det er ikke en frykt som er ny: LHBT-personer er i større grad utsatt for hatefulle ytringer, trakassering og mobbing i samfunnet. I et innlegg i VG to uker etter angrepet skrev Inge Alexander Gjestvang, leder i Foreningen FRI, at politiet ikke har hjulpet det skeive miljøet til å føle seg tryggere etter angrepet, og at de ble satt i en nærmest umulig situasjon: Gjøre som politiet sier og holde kjeft, eller ta ansvaret dersom noe skulle skje.

Jeg vil videre nok en gang poengtere at det ikke bare var store Pride-arrangementer som ble anbefalt avlyst i etterkant av angrepet på Per på Hjørnet og London Pub natt til 25. juni. Tenker Danielsen at et års- og stiftelsesmøte i et Fri-fylkeslag er et stort arrangement som krever møysommelig planlegging og ressursbruk fra politiets side? Jeg har vært på en del årsmøter i både fylkes- og lokallag gjennom mitt liv, og har aldri vært borte i et som er så enormt at det må settes inn større ressurser for å ivareta sikkerheten til de fremmøtte. Men Fri i Møre og Romsdal måtte likevel flytte sitt møte til Teams. Med begrunnelse om at den generelle sikkerheten til de som skulle delta ikke kunne garanteres av politiet.

Ytrings- og forsamlingsfrihet er noe vi alle har og som skal garanteres for av styresmaktene. Når Sian har sine demonstrasjoner rundt omkring, er det ikke bare sånn at politiet møter opp på selve dagen. Naboer og lokale bedrifter skal advares og gis informasjon om hva de burde foreta seg, slik som å stenge eventuelle uteserveringer i nærheten, ta inn skilt og reklameplakater eller andre objekter som kan flyttes på. Ansatte og beboere bes om å være årvåkne og rapportere eventuelle mistenksomme personer. Sian har også krav på beskyttelse av sin ytringsfrihet under norsk lov, og da har ikke politiet noen utfordringer med å beskytte denne – samt legge til rette for at demonstrasjonene gjennomføres.

Jeg gleder meg til å se Trondheim drapert i regnbuens flagg og feire kjærlighet og kampen for skeives rettigheter i september. Samtidig mener jeg fast bestemt at vi er nødt til å ta inn over oss at ytrings- og forsamlingsfriheten til ulike grupper i Norge ikke alltid møter den samme beskyttelsen, og at dette er noe vi må ta på alvor.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe