I år feirer vi 1. mai rett etter at en storstreik er avsluttet. Dagen er en viktig påminnelse om at et organisert arbeidsliv er bra for alle.
1. mai, som i Norge har vært offentlig høytidsdag siden 1947, er tradisjonelt arbeidernes internasjonale kampdag. Med jevne mellomrom hører vi at dagen har mistet mye av sin betydning. Mange av arbeidernes krav er innfridd. Arbeidslivet er godt organisert, og innholdet i begrepet «arbeiderklassen» er blitt utydeligere enn før.
Men gamle rettigheter kan ikke tas for gitt. I deler av arbeidslivet ser vi dessuten at det blir mindre vanlig å organisere seg. Mange ansatte har heller ikke tariffavtaler. En rapport fra forskningsinstituttet Fafo fra 2020 viste at bare åtte prosent av de ansatte på barer, kafeer og restauranter hadde tariffavtale. Bare ti prosent var fagorganiserte.
Flere ansatte i utelivet i Trondheim har fått tariffavtale i det siste, men bevisstheten om ordnede arbeidsforhold er fortsatt for lav i mange bransjer. Sosial dumping er et betydelig problem. Arbeidslivskriminalitet fratar det norske fellesskapet mange milliarder i inntekter.
Innsatsen mot arbeidslivskriminalitet trappes opp
Partene i arbeidslivet er enige om at det er en fordel for næringslivet og de ansatte at flest mulig er organisert. Det gir forutsigbarhet for bedriftene, og det fører til færre streiker enn i land der få er organiserte. Frankrike opplever for eksempel en rekke streiker og konflikter, men bare én av ti franske arbeidstakere er organiserte.
Krigen i Ukraina preget 1. mai i Trondheim
Få – og stadig færre – fagorganiserte preger også i USA. Dårlige arbeidsforhold og dårlig lønn skaper utrygghet. Dermed oppstår så mye sosial uro at det blir et samfunnsproblem.
Streiken i frontfagene i Norge varte derimot i bare fire dager. Partene viste respekt for hverandre og kom til enighet.
Omtrent halvparten av norske arbeidstakere er organiserte. Tallet kunne godt vært høyere. Det er et godt stykke igjen til Island, der ni av ti ansatte er medlemmer av en fagforening. Også Danmark, Sverige og Finland har flere organiserte enn Norge. Det er gode grunner til fortsatt å feire 1. mai også her i landet.