Ole Hartvig Bakke skriver i Adresseavisen fredag 4. november om skogens muligheter til klimakutt. Han anbefaler at vi planter skog på åpne arealer, og vi må hogge flere trær som kan erstatte produkter som har et høyere klimaavtrykk.
Det kan låte fornuftig, men er det det? Bakke «glemmer» at de åpne arealene han vil plante skog på også lagrer karbon, både i vegetasjon og jordsmonn. Gamle beite- og slåttemarker kan ha like mye karbon i jorda som skog. I tillegg vil planting være ødeleggende for artene som lever her.
Skognæringen er flink til å skryte av de positive sidene ved hogst, men underslår de negative. Da forteller de bare halve sannheten, den som gir lønnsomhet på bekostning av karbonlagring og naturmangfold.
Skogbruket slik det drives i dag fører nemlig til store klimautslipp, og i tillegg tap av biologisk mangfold. Vi trenger virke fra skogen, men den storstilte satsingen på flatehogst må stanses. Det haster å finne frem til nye metoder som tar bedre vare på både karbonlagre (CO2) og naturmangfoldet.
Det meste av karbonet (opptil 80 prosent) er gjemt under bakken i sopp (mykorrhiza), smådyr, røtter, døde planterester m.m. I dag hogges mye av skogen som flatehogst (74 prosent) eller frøtrestilling (18 prosent), ifølge Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO). Dette er åpne hogstformer der de fleste trærne fjernes. Da mister også det som lever under bakken livsgrunnlaget sitt, og det meste av det store karbonlageret i jorda slippes ut som klimagasser.
Tre kan i mange tilfeller erstatte betong og stål, men bare en mindre del av det trevirket som produseres går til produkter med lang levetid. Resten går til papir, biobrensel og andre produkter med kortere levetid. Skogen fornyes og vokser opp igjen, men det tar tid. Imens slippes det ut mye karbon. Først etter 100 år vil det totale utslippet av CO2 bli mindre enn ved bruk av olje. Hører du noen gang at skognæringen baker dette inn i sine regnestykker?
Aktiv skogreising og skjøtsel de siste hundre årene har ført til at skogen i dag er i god vekst, og at den fanger nesten 50 prosent av alle klimautslippene i Norge. Det er kjempebra. Denne CO2-lagringen må vi ta vare på! Men: Ifølge tall fra NIBIO, er det forventet en gjennomsnittlig netto økning i utslipp fra skogsdriften de neste 10 årene, på nesten 5 mill. tonn per år, i forhold til 10-års-perioden 2000-2009. Det tilsvarer mer enn utslippet fra alle bensin- og dieseldrevne personbiler i landet. Slikt hører du aldri om i skognæringas skjønnmalinger.
Nesten halvparten av de truede artene våre lever i skog, og de fleste i gammel skog. Når skogen flatehogges blir livsgrunnlaget borte for disse artene. Mange arter er avhengige av død ved av ulik alder og i ulike nedbrytingsfaser. Det er mye død ved i skogene våre, men variasjon i alder og nedbrytning er det dårligere med.
Interessert i debatt? Les flere innlegg her!
Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!
Skogens muligheter til klimakutt underkommuniseres
Hva er rett – Torget eller Torvet?