Adresseavisen Lederartikkel

Strømkommisjonens hemmelighold er svært kritikkverdig.

Publisert: Oppdatert:
Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for debattantens egen holdning.

Før helga ble det kjent at Energikommisjonen ikke fører offentlig journal og holder dokumenter hemmelig. Det er uholdbart at offentligheten ikke har innsyn i hva som diskuteres i en så viktig sak. Hemmelighold kan gi grobunn for konspirasjonsteorier og mistillit og kan svekke legitimiteten til kommisjonen.

Prissjokk og strømkrise gjorde at regjeringen i fjor nedsatte en kommisjon som skal se nærmere på dilemmaene i kraftpolitikken i årene fram mot 2030 og 2050. Ordførere, industri, kraftbransje og samfunnsøkonomer er representert i kommisjonen. De legger fram sluttrapporten i februar.

Diskusjonene og tankene bak kommisjonens konklusjon får derimot offentligheten ikke vite noe om. Kommisjonen har ikke ført offentlig journal og har hemmeligholdt sakspapirene sine. Dermed er det nær sagt umulig å få innsyn blant annet i hva som står i møteinnkallinger og referater fra møtene. Kommisjonen mener seg fritatt fra å føre offentlig postjournal, slik alle offentlige virksomheter i utgangspunktet er pålagt.

Fritatt eller ikke, mangelen på åpenhet er uansett sterkt beklagelig. Vi trenger åpenhet i den viktige energidebatten. Hemmelighold fører sannsynligvis til høyere temperatur, og flere vil stille spørsmål til arbeidet som er gjort. Vi mister også viktig dokumentasjon. Til NRK forklarer riksarkivar Inga Bolstad hvorfor arkivering og journalføring er helt nødvendig. – Det sikrer etterrettelig dokumentasjon, både nå og for ettertiden, sier hun. Arkivverket har bestemt seg for å granske praksisen nærmere.

Det er lettere å snakke åpent og ærlig bak lukkede dører. Kommisjonsleder Lars Sørgard har nok et poeng når han sier at diskusjonene blir bedre når det foregår internt. Han lover også at sluttrapporten belyser det som er blitt diskutert. Likevel er det viktig at offentligheten får innsyn i selve prosessen. Det skaper mer troverdighet og gir bedre grunnlag for en åpen debatt. Koronakommisjonen førte postjournal og ga delvis innsyn i både møtepapirer og referater. Energikommisjonen burde ha fulgt samme eksempel og spilt med åpne kort.