Visste du at juni er den internasjonale skoliosemåneden? Se for deg at du har vært på stranden med døtrene dine. I det dere skal gå, bøyer den ene seg ned for å ta opp et håndkle og du oppdager at ryggraden hennes heller kraftig mot høyre. Skrekkslagen drar dere til fastlegen, som sier at dette er skoliose. Du har heller ikke hørt om skoliose før, så du googler.

Google gir ingen svar, bare flere spørsmål, men noe forstår du. Du forstår at du har et barn med idiopatisk skoliose, en sideveis skjevhet i ryggen uten kjent årsak. Det neste du forstår er «stor operasjon», og du lurer på hvordan du kan ha gått glipp av at ryggen til barnet ditt har gått fra å være rett til 40 grader skjev.

Barnet ditt får time hos spesialisthelsetjenesten. Datteren din er elleve år og har aldri satt sine bein på et sykehus tidligere og hun, som ellers prater hele tiden, er helt taus. Du svetter i hendene og lurer på om spørsmålene du har til ortopeden er relevante.

Spesialisthelsetjenesten bestemmer at datteren din skal bruke korsett. Korsettet er skåret ut fra et sylinderrør i hardplast og tilpasses datteren din. Det er klaustrofobisk, klemmer mot ribben, hofter og lager sår under armene. Hun gråter mye og du holder rundt henne, sier at det blir bra, enda du vet at hun skal gå med hardplasten 23 timer i døgnet til hun er «ferdig utvokst». Og du orker ikke ta inn over deg at det er lenge til, for datteren din er bare 137 cm høy.

Behandling med korsett kan ha svært bra effekt når den igangsettes før skoliosen har blitt for stor. Dermed kan barnet ditt unngå ryggoperasjon, som ikke bare kan medføre komplikasjoner, men som gjør ryggen avstivet. Nå er en holdningsundersøkelse tatt inn i skolen, for å avdekke skoliose på et tidlig tidspunkt. Dette er ikke en screening, som tidligere, men det er bedre enn ingenting, fordi barnets rygg blir sett.

Datteren din har gradvis tilvennet seg korsettet. Hun har fremdeles smerter og stadig oftere mister hun følelsen i huden på magen. Du ser at hun kler seg i store klær for at ingen skal se korsettet. Du har forsøkt å få henne til å åpne seg for klassen, men datteren din vil være som «alle andre».

Dere følger med på vekst. Hun vokser sju centimeter det første året, og du setter et merke på den hvite veggen. Dere ser på hverandre og smiler, sju centimeter nærmere «ferdig utvokst» og så kjøper dere en is for å feire.

Så en dag har det gått tre år og dere står foran sykehuset. Datteren din er blek, hun gruer seg og hun skjelver da dere går inn til skolioseteamet. Du ser at de sier mye, men de eneste ordene du hører er «forverring» og «operasjon», og du lurer på om det er et sted du kan kaste opp.

Mange med skoliose plages med smerter, og ryggskjevheten kan påvirke psykisk helse negativt, også de som er operert har ofte store problemer. Vi vet også at mange med skoliose faller utenfor arbeidslivet og må leve på uførepensjon. Dette medfører ikke bare store kostnader for den enkelte, men har også store samfunnsøkonomiske konsekvenser, fordi mange mennesker ikke kan være i arbeid. Hvorfor forskes det da ikke på årsaken til, og forebygging av skoliose, når vi vet at den forårsaker så mye fysisk og psykisk lidelse?

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe