Jordmor Barbro Hellstad-Braseth skriver i sitt innlegg mye rart om hva en doula er og gjør, men lite av det stemmer med virkeligheten. Jeg ønsker å oppklare noen av disse misoppfatningene.
Hellstad-Braseth påpeker at jordmor er et gammelt yrke. Doulaer har faktisk eksistert like lenge og kvinner har støttet hverandre gjennom fødsel til alle tider. En doula leker ikke jordmor. Hun er ikke helsepersonell, og later heller ikke som hun er det. Hun er ikke en av «jordmors hjelpere». Hun er faktisk ikke der for jordmor i det hele tatt (selv om hun ofte letter trykket på jordmødrene hun møter). Hun er der for den fødende kvinnen og hennes familie.
Det er mange fordeler med å ha en doula, og «doulaeffekten» er godt dokumentert i forskning. I en Cochrane-rapport fra 2017 med over 15 000 deltakere kom det frem at doulastøtte i fødsel blant annet bringer med seg en 39 prosent lavere risiko for keisersnitt, 15 prosent større sjanse for en spontan vaginal fødsel og 31 prosent lavere risiko for å være misfornøyd med fødselsopplevelsen sin. Og her er det ikke snakk om å ha doula i stedet for jordmor. De har helt ulike roller.
Når kvinnehelse selger!
Det er ingen hemmelighet at det er krise i fødselsomsorgen. Hellstad-Braseth skriver selv at jordmødre «springer kontinuerlig mellom flere fødende samtidig». Etter en fødsel nå nylig, kom jordmor bort til meg med stjerner i øynene. Det var første gang hun hadde hatt en doula med på fødsel, og hun håpte det ikke var siste. Hun opplevde at å ha en doula der lettet trykket på henne. Hun kunne konsentrere seg om sine viktigste arbeidsoppgaver, mens kvinnens emosjonelle behov ble ivaretatt av noen andre. Mange jordmødre som får oppleve fødsel med en doula, kjenner på den samme lettelsen. Det kaller jeg positive ringvirkninger!
Så klart koster det penger. Men hva får man for pengene, spør Hellstad-Braseth. Den mest populære pakken jeg tilbyr koster 26 500 kroner. Da får kvinnen kontinuerlig støtte gjennom hele fødselsforløpet (uansett hvor lenge det varer) og 7,5 timer oppfølging før/etter fødsel. Jeg støtter henne der hun trenger støtte. Kanskje vil hun bearbeide en opplevelse fra en tidligere fødsel, øve på pusteteknikker eller få en deilig massasje. I tillegg er det beredskapstiden – tre uker rundt termin der jeg er tilgjengelig 24/7. Går kvinnen i fødsel på julaften, forlater jeg familien min ved julemiddagen, uten at verken jeg eller familien vet hvor lenge jeg blir borte. Alt dette for å gi kvinner den kontinuiteten vi så sårt mangler i dagens fødselsomsorg.
Vi må seriøst skjerpe oss damer!
Jeg er sikker på at jeg og Hellstad-Braseth (som begge jobber i privat sektor) har samme mål. Nemlig å styrke og støtte kvinner så de kan få bedre fødselsopplevelser. Mitt ønske er at vi som jobber mot det samme målet kan fokusere mer på kvinnene vi støtter, og mindre på å svartmale hverandre. Jeg ønsker at vi møtes med gjensidig respekt og ydmykhet for at våre to kompetanseområder kan supplere hverandre, i stedet for å møtes med fiendtlighet, uten interesse for å sette seg inn i hva den andre faktisk gjør.
Interessert i debatt? Les flere innlegg her!
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe
Mugne damer
Selv om jeg er i overgangsalderen, har jeg ikke gått ut på dato