I år har jeg for første gang valgt å takke ja til å stå på en politisk valgliste. Da jeg fikk forespørselen måtte jeg ta betenkningstid. Bare noen dager senere fikk jeg god hjelp til å konkludere; regjeringens forslag om ekstrabeskatning av marginalt lønnsom fornybar energi ble den utløsende faktoren.
Ap's historiske arv hvor verdiskaping har vært en av bærebjelkene i partiet, ble mest sannsynlig utradert av regjeringen da statsbudsjettet skulle salderes. Regjeringens forslag vil skade «den indre drivkraften» som er så viktig i alle bedrifter hvor lønnsomhet er forutsetningen for virksomhetens overlevelse. Det siste tiåret har TrønderEnergi (ANEO) omstilt seg for å kunne ta en større rolle innen produksjon og effektiv bruk av fornybar energi. Skatteforslaget er i konflikt med verdien jeg var sikker på sto rotfestet i styringspartiene uavhengig av regjeringskoalisjon; «Vi må skape før vi kan dele».
Min egen oppvekst på 70 og 80-tallet var i jordbruksbygda Meldal. Jeg vokste opp i et hjem med en mor som fikk «Internasjonalen» og «De Unge slekter» inn med morsmelka. Begge mine bestefedre jobbet i Orkla Gruber på Løkken, og med en kulturell arv fra en generasjon født rundt forrige århundreskifte – er mitt samfunnssyn preget av Norges utvikling fra vi var en fattig nasjon, til i dag hvor vi er et av verdens rikeste land.
Støre vil hente inn milliarder med ekstraskatt på laks og kraft
Min karriere har handlet om energi (olje og fornybar energi)- i to bransjer som holder på å konvergere – og hvor langsiktighet ligger til grunn for beslutningene. I alle disse årene har jeg vært stolt over å skape verdier som flere generasjoner vil ha nytte av. Verdier som går til staten og kommunene som eiere, og videre til velferdsoppgaver. Dette har vært en av mine viktigste drivkrefter for valg av jobb og arbeidsgiver i hele mitt yrkesaktive liv.
Velferdsstaten finansierer ikke seg selv. Tvert imot har det vært avgjørende for at Norge har kommet dit vi er i dag at vi har forutsigbarhet i nærings- og skattepolitikken. Et av de viktigste formålene har vært å gjøre kaken til fordeling størst mulig. Dette har vært grunnleggende for alle norske regjeringer etter andre verdenskrig. Men det vil bli mer krevende å finansiere velferdsstaten i fremtiden. Og det som må ligge til grunn, er at lønnsomme arbeidsplasser og verdiskaping er fundamentet for muligheten til å fordele mer til velferd.
I avveiningene mellom videre vekst, fordelingspolitikk, verdiskaping og personlig frihet – har jeg vært på søken etter «mitt parti». Legger man klima, fattigdomsutfordringene i den tredje verden og behovet for forpliktende internasjonalt samarbeid på toppen – er det ikke bare enkelt å finne et parti som treffer egne verdier. Venstre treffer på disse områdene mange av mine verdier både i dag – og som ung, liberal mann. På veien har jeg imidlertid ofte gitt Ap min stemme – først og fremst på grunn av fordelingspolitikken, men sikkert også delvis på grunn av morsarven fra Løkkensamfunnet. Uavhengig av hvilken «blokk» som har fått min stemme – har min oppfatning vært at på et område var politikken blokkuavhengig – og det var at verdiene må skapes før de kan fordeles.
Frykten for lakseskatt handler om mer enn «grådige eiere»
Dersom klimamålene fra Parisavtalen, Hurdals-erklæringen og et utslippsfritt energisystem i 2050 skal nås – trenger vi mye mer fornybar energi. Det meste av denne må komme fra økt kraftproduksjon, selv om energieffektivisering også må prioriteres høyt. Dette kan enkelt sagt gjøres på to måter – ved å gjøre Norge rikere, eller fattigere. Norge er i den privilegerte situasjonen at vi kan bygge ut mer kraft UTEN å tape konkurransekraft – og dermed styrke velferdsstaten. Men som jeg antyder i overskriften; dette kan ikke gjøres ved at Staten beskatter kapitalen – om den er privat, kommunal eller utenlandsk – før den har gitt avkastning. Skatt på overskudd er bra og at superprofitt skattlegges er legitimt, om det gjøres riktig. Men å konfiskere såkornet før det er i jorda, vil nødvendigvis i fremtiden gi en dårligere avling. Dette burde jo kornbonde og finansminister Vedum (Sp) forstå.
Politikk handler om verdisyn og om prioritering basert på det verdisynet. I en situasjon hvor behovet for omstilling innen energiområdet er større enn noen gang, er det dypt bekymringsfullt om regjeringen mister grepet om noe av det mest fundamentale i det tverrpolitiske landskapet. En observasjon er også at vårt trepartssamarbeid ikke lenger er «selvkorrigerende». En kaptein kan komme i skade for å sette feil kurs, men da må man ha et mannskap og et system som evner å korrigere. Uten blir det havari.
Dette var kanskje en lang omvei for å forklare hvorfor jeg har sagt ja til å stå på nittendeplass på Venstres liste i neste års kommunevalg. Det enkle svaret er at jeg ønsker å bidra for et parti og en samarbeidskonstellasjon som er opptatt av nærings- og industripolitikk, og som forstår at forutsigbare rammer for private og offentlig eide bedrifter er helt nødvendig for å lykkes med omstillingen av det norske energisystemet. Med det trygges arbeidsplassene i konkurranseutsatte næringer, og man kan fordele mer til velferd. Det at Venstre i tillegg har klima og bærekraft som en av grunnpilarene – og mener det – gjorde valget til slutt enkelt.
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe
Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!