Jeg har fulgt debatten i Adresseavisen om korte tungebånd. Jeg ønsker å komme med et motspill.
Her kan du lese innleggene:
Som barneleger har vi sett en klar trend, en utviklingsretning, med foreldre som ønsker å få sjekket barnet sitt for mulig ankyloglossi (kort tungebånd). Denne trenden er dokumentert både nasjonalt og internasjonalt. I en kronikk i Tidsskriftet for norske leger fra august 2021, uttrykker barneleger en bekymring for at stadig flere nyfødte blir utsatt for dette inngrepet. I 2019 ble diagnosen stilt sju ganger oftere og inngrepet foretatt 13 ganger hyppigere enn i 2008. Dette er klart bekymringsfullt, spesielt med tanke på at man ikke har kunnet bevise at det har en positiv effekt på amming. Leger har heller ikke blitt enige om hvilke kriterier eller symptomer som skal legges til grunn for å utføre klipping.
Trenden er merkbar på barselvisitt. Flere ganger har jeg blitt bedt om å vurdere tungebånd på spedbarn som ikke engang er fylt 24 timer! Hva vil det si å klippe tungebåndet? Jeg må holde spedbarnet fast, tvinge munnen godt åpent og prøve å komme til under tungen mens hen gråter. Så prøver jeg å klippe tungebåndet så godt det lar seg gjøre. Komplikasjoner er sjeldne, men noen spedbarn har blitt innlagt pga. uttalt blødning fra munnen etter prosedyren. Det er risiko for infeksjon, og for potensiell nerveskade i munnen og tungen, om man er uheldig med saksa. Jeg vil være sikker på at det jeg utsetter dette barnet for er nødvendig. Det vi gjør skal være evidensbasert, ikke basert på anekdotiske bevis fra facebookgrupper og Google.
Monica Kristoffersen-Skog skriver: «alle fortjener å få hjelp til å amme». Jeg kunne ikke vært mer enig. I den mye omtalte utredningsrapporten om kvinners helse fra mars 2023 står det blantannet at sykehusoppholdet etter fødsel skal tilpasses kvinnens og babyens behov, og at de skal få være innlagt inntil amming er etablert. Pene ord, men dessverre ser vi ingen handling bak. Gjennomsnittlig liggetid har gått ned fra fire til 2,4 døgn. Nå planlegges det for hjemreise seks til åtte timer etter fødselen på de store sykehusene.
Som førstegangsfødende på Haukeland i 2019 fikk jeg «lov» til å bli to døgn. Det første døgnet på alenerom (heldiggrisen!), det andre døgnet på dobbeltrom med en annen fortvilt førstegangsmamma med sulten baby. Brystvortene mine ble såre allerede det første døgnet, og de som jobbet der var så travle, at jeg ikke ønsket å bry dem med å ringe på, for å få stilt mine spørsmål om ammetak og teknikk. Resultatet var blødende brystvorter, og at sønnen min hadde dårlig vektoppgang den første måneden. Jeg prøvde skjold, pumping og dr.Google (og nei, tungebåndet var ikke kort). Vendepunktet for oss kom en natt da jeg gråtende og desperat, så videoer om amming på Youtube, og skjønte at jeg ikke hadde ventet til han gapte godt nok. Det tok fem uker før det sluttet å være smertefullt å amme.
Konsekvensene av at antall liggedøgn går ned er ukjente, fordi det hittil er forsket lite på. Trolig har det ført til at flere barn innlegges for dårlig vektoppgang og gulsott. En kan forestille seg at det har blitt en økning i antallet kvinner med depressive plager etter fødsel. Sannsynligvis er det medvirkende årsak til at flere slutter å amme, og at det blir flere som ønsker klipping av tungebånd.
Vi er enige om at amming er det beste for barnet og mor. Vi må tilbake til en tid der kvinner fikk ro og støtte etter fødselen, god veiledning og tid nok til å etablere amming før hjemreise. Først når ammeveiledning er tilstrekkelig utprøvd, kan man vurdere andre faktorer. Og først da er jeg som lege villig til å ta frem saksa.
Hva mener du? Slik skriver du for Adresseavisen Midtnorsk debatt!
Politikerne har sine valgkampsaker – men hva er din? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no.
Fødselsopprør, barselbrøl, helsebrøl
Hvorfor går vi bakover når vi føder fremtiden?