Aldri har flere hørt og sett en mann med sekkepipe.

Ifølge BBC var vi rundt fire milliarder mennesker som så på begravelsen til dronning Elizabeth II mandag. Det betyr at det sannsynligvis aldri i verdenshistorien har vært så mange som har hørt og sett en mann spille sekkepipe.

Dronning Elizabeth hadde åpenbart et helt annet forhold til sekkepipe enn meg. Etter «God Save The King», hvor kong Charles ikke engang klarte å bevege leppene for å illudere sang, fikk seremonien i Westminster Abbey et ettertenksomt punktum med sekkepipe. Dronningens personlige sekkepipespiller Paul Burns blåste «Sleep, dearie sleep».

Sekkepipe er langt nede på lista over mine favorittinstrument. Jeg husker fortsatt lettelsen en sommer jeg arbeidet i avisas gamle byredaksjon i Nordre gate. En varm sommer, for vinduet mot gata måtte være oppe. Nede på gata sto det en gatemusikant med sekkepipe. Tidlig inn i andre dag med sekkepipe til arbeidet rant det over for redaksjonssjefen. Han ga beskjed om å gå ned å spørre hvor mye sekkepipeblåseren skulle ha for å flytte seg et godt stykke unna.

Det ble en lettelsens dag. Samtidig kan jeg ikke annet enn å bli fascinert av en monark som dyrket sine musikalske kjepphester slik som dronning Elizabeth. Det var imponerende å se flere benkerader med britiske statsministere i begravelsen. Mens dronningens tid på tronen rommet så mange som 14 statsministere, hadde hun hele 17 personlige sekkepipespillere. Vel blåst.

Les flere kommentarer av Terje Eidsvåg her