- Jeg vil at folk skal innse at det er et stort samfunnsproblem, og at tabuet fortsatt står sterkt. Det er altfor lite åpenhet rundt dette. Det synes jeg er synd, sier hun.
Skam hylles for åpenhet om overgrep
Adresseavisen møter Flakstad i Trondheim sammen med Wenche Rothaug, styremedlem i Landsforeningen mot seksuelle overgrep, LMSO, for å snakke om «endringsturneen». Med denne turneen håper Flakstad å bidra til en endring, at folk skal våge å snakke mer om seksuelle overgrep og at flere utsatte får mot til å bryte tausheten. Målet er å få mer åpenhet rundt temaet.
Ble selv møtt med taushet
Heid-Sissel har selv opplevd overgrep i familien, og ble møtt med taushet da hun ønsket å snakke med dem om dette.
- I og med at familien min ikke er komfortabel med snakke om temaet, måtte jeg snakke med noen andre. Denne turen har gitt meg mulighet til nettopp det. Jeg håper at de som jeg har møtt og snakket med går hjem og prater med familien om ting de selv har opplevd, sier hun.
Skulle egentlig på ferie
Flakstad tror at det vil bli mer åpenhet rundt temaet dersom noen er villige til å vise ansikt, snakke med folk og møte dem der de er. Nettopp derfor har hun tatt saken i egne hender, og bestemte seg for å bruke sommerferien på å gå rundt i Norge.
- Selve turen var ikke planlagt så veldig lenge på forhånd, egentlig skulle jeg reise på ferie til broren min på Ørsta, forteller hun.
Men slik ble det ikke. Før hun gikk ut i ferie, ble hun medlem i LMSO hvor hun fikk mulighet til å snakke ut om det hun hadde brent inne med så lenge.
- Jeg fikk lyst til å bidra med åpenheten min til å hjelpe andre. Det er viktig å bryte tabu fordi det er overgriperens beste venn, forteller hun.
Avdekking av overgrep skal inn i lærerutdanningen
Roser Trondheim kommune
Når Adresseavisen møter Flakstad har hun et par dagers stopp i Trondheim før ferden fortsetter videre sørover. Hun startet i Harstad 20. juni. Derfra gikk turen videre til Fauske, Mo i Rana og Mosjøen før hun kom hit 26. juni. Her blir hun værende i noen dager før hun fortsetter til Kristiansund, Ålesund og Ørsta sammen med broren sin. Så langt har hun både gått og haiket, og opplevd flere værsesonger i løpet av få dager.
- Jeg har opplevd flere årstider, men til tross for været har turen så langt vært fantastisk. Jeg har blitt veldig godt mottatt alle plasser, forteller Flakstad.
Hun har delt ut brosjyrer til folk som går forbi, og har opplevd at folk har åpnet seg og takket henne.
- Folk tar ofte imot brosjyren og går et stykke før de stopper opp og kommer tilbake. Da kan de se meg i øynene og si at dette er viktig, og at de selv er en av de tause. De synes det er bra at jeg tør å snakke. Når de sier det kjenner jeg det langt inn i hjerterota, sier hun.
Vil ha samtalen inn i skolen
I tillegg til å snakke med «mannen i gata» har hun også vært innom kommunehus for å høre hva de gjør i kampen for å bekjempe seksuelle overgrep. Hun roser Trondheim kommune, og sier at de har gjort en bra jobb med å sette lys på vold, blant annet ved å få det inn i handlingsplanen mot vold i nære relasjoner.
- Det neste man burde arbeide med er å få beredskapsplaner inn i skole og barnehager, det burde hele landet gjøre, sier Flakstad.
Tall hentet fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet sine nettsider viser at 15 prosent av norske menn og kvinner under fylte 18 år har blitt utsatt for en eller flere former for seksuelle overgrep. Rothaug forteller at det er viktig å snakke med barna om seksuelle overgrep som forebygging.
- Vi beskytter barna våre med sykkelhjelm, informerer dem om brannrutiner og hva man skal gjøre i slike situasjoner. Men å beskytte dem mot seksuelle overgrep i form av å ha en åpen samtale med dem om det, blir ofte vanskelig, selv om det er noe av det verst tenkelige som kan skje med dem, sier Rothaug.
- Barn må vite hva som er god og vond berøring. Overgrep er ofte ordløse handlinger, og barn trenger å få ord de kan bruke for å forklare det de opplever. Hvis ikke er det vanskelig for dem å finne ord til å fortelle, sier hun.
Barn med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn mer utsatt for grov vold
Vil ha beredskapsplan inn i barnehager og skoler
Landsforeningen mot seksuelle overgrep (LSMO) jobber for at beredskapsplaner skal bli obligatorisk i alle barnehager og skoler.
- Hvis mistanke skulle oppstå burde alle ansatte ha et dokument tilgjengelig med informasjon om hvordan de skal angripe en eventuell mistanke. Alle barnehager og skoler burde pålegges å ha handlingsplaner for å forebygge og avdekke seksuelle overgrep, sier Rothaug.
Hun mener at dette burde være like naturlig som det er å ha en handlingsplan for å forebygge mobbing.
- Skoler er pålagt å ha handlingsplaner mot mobbing, og det er bra. Men man kan ikke ta tak i én krenkelse og utelate en annen. Det er ikke logisk, og det vil vi arbeide for å gjøre noe med, sier Rothaug.
Hovedinntrykket til Flakstad så langt i turen er at de fleste kommuner prøver, men at kompetansen og ressursene ikke er til stede.
- Mange vil gjerne ha et godt system. Derfor er det viktig med erfaringskonsulenter, sier Flakstad.
Derfor tilbyr LMSO å stille sine erfaringskonsulenter til rådighet. Dette er mennesker med overgrepsbakgrunn som vet hvor skoen trykker og hvilke behov utsatte barn kan ha.
- Jeg vil anbefale kommunene å bruke den kompetansen som finnes rundt dem, forteller Flakstad.
- Å forebygge er god samfunnsøkonomi, det å reparere senskader er dyrt. Det er noe med å få politikerne til å skjønne at det lønner seg å forebygge, men at det vil koste litt i starten. Vi ønsker å være bidragsytere og har verdifull erfaring vi kan bidra med, sier Rothaug.