Rettssaken klarte aldri å avdekke hva som var hans egentlige motiv for å ta livet av 22 eldre og hjelpeløse mennesker. Tilhørerne fikk høre om Nessets barndom og oppvekst i Bjugn, hans yrkeskarriere og privatliv - fra ham selv, hans familie, venner, kolleger, etterforskere og psykiatere. Men etter å ha lyttet til 128 vitner var Arnfinn Nesset like ubegripelig som drapene han ble dømt for.
Under rettssaken satt han nesten ubevegelig i samme stilling, halvt vendt bort fra tilhørerne, gråblek og duknakket mens han noterte sine kommentarer i en kladdebok. Han gjorde lite vesen av seg, der han satt sammensunket i en grå dress som han selv hadde sydd i fengselet på Tunga. De få gangene han viste følelser, var det helst i selvmedlidenhet.
Dømt for 22 drap
Denne magre mannen, med sin feminine væremåte og sitt saktmodige vesen, ble dømt for 22 drap og ett drapsforsøk, mens han ble frikjent for to drap. Dommen gjorde ham til den største seriedrapsmann i Norden, noe medieinteressen for rettssaken dokumenterte. Men hva som egentlig drev ham til disse ugjerningene, det fant fagfolkene ikke ut av.
Som utdannet sykepleier og etter flere års praksis ved sykehus i Trondheim og Orkanger, ble Arnfinn Nesset i 1976 ansatt som bestyrer ved Orkdal sjuke- og aldersheim (OSA). På Sentralsykehuset i Trondheim fikk han inngående kjennskap til bruken av giftstoffet Curacit under operasjoner.
Allerede i 1977 anskaffet han Curacit til OSA, til tross for at et slikt preparat overhodet ikke har noe på et sykehjem å gjøre. Samme år begynte ryktene å gå blant de ansatte om flere plutselige og uventede dødsfall som bestyrer Nesset muligens kunne ha bidratt til. Ytterst få indisier fantes, og de ansatte kunne ikke få seg til å tro at deres mistanke hadde rot i virkeligheten. Men mistanken holdt seg de neste tre årene.
Ansatte så Nesset farte inn og ut av pasientrom med sin laboratoriekurv. Pasienter døde helt overraskende, og på noen var det uforklarlige nålestikk. Ingen ansvarlige grep inn og undersøkte om det var hold i ryktene om bestyreren.
Først senhøstes i 1980 ble det oppdaget at Arnfinn Nesset hadde trikset med en rekvisisjon til apoteket og bestilt Curacit i store mengder - ikke bare én gang, men flere ganger. Alarmen gikk.
Arnfinn Nesset ble gått hardt inn på klingen og avkrevd en forklaring om bestillingene. Han hevdet giften var bestilt for å avlive en hund, men virket ikke troverdig. Fylkeslegen og politiet ble gjort kjent med saken. Snøballen begynte å rulle.
Rykteflom
På denne tiden var Orkanger en sydende heksegryte av rykter. Pressen strømmet til, også fra utlandet. For de ansatte på OSA var saken en kolossal påkjenning. Men saken rammet hele Orkdal på et dypere plan. Nesten alle som bodde i kommunen hadde slekt eller bekjente som pensjonærer eller pasienter ved Orkdal sjuke- og aldersheim. Sakens grusomme omfang rammet alle.
Selv om 20-25 år er gått siden tragedien, er Curacit-saken fortsatt et tema som vekker sterke og såre følelser i Orkdal. Norsk rettshistories største drapssak kaster ennå lange skygger.