Det er tidlig morgen i Bymarka. Vi våkner under en presenning samtidig som naturen våkner for dagen og for sesongen. Egentlig er vi på jakt etter tiurleiken et sted inne i Bymarka, men selve trollfuglen er ikke i stemning i dag til å leke. Likevel er skogen full av liv.
Hilser til våren
Vi pakket sovepose, en presenning og liggeunderlag en fredagskveld i slutten av april. Fra Vådan tok vi beina fatt, og tuslet i vårværet innover marka. De første mygg var allerede på plass, og de aller siste rester av snø lå ennå i skyggepartiene.
Kjøttmeis, bokfink og grønnfink sang fra nakne løvtrær, mens de første spirer av grønt var i ferd med å vise seg frem. Tidlig vår, lite snø i vinter og temperaturer langt over normalen i april, har sendt vinteren bort. Det er nå naturen er på sitt mest intense, etter måneder i mørke skal mye skje den kommende måneden.
Vi finner et sted å sette opp presenningen vår. Øverst i en gammelt hogstfelt der erfarne tiurentusiaster har sagt det skal foregå tiurleik.
Sola forsvinner etter hvert bak granskogen, de siste strålene av varme er over for i dag. Frem med dunjakken og soveposen, den som venter på tiurleiken må holde seg mest mulig i ro. Det er på kvelden tiruen ankommer spillplassen, og venter i trærne til morgenlyset kommer.
Mekregauken på plass
Vi hvisker lavt til hverandre, titter frem fra skjulet vårt og lytter etter tunge vingeslag. Når kveldsskyggene kommer er det bare svarttrosten som synger sine siste kveldsstrofer – ingen tiurvinger er å høre. Men over grantoppene i sør hører vi lyden av enkeltbekkasinen som gjennomfører sine vårritualer. Fluktspillet gir en eiendommelig, mekrende lyd som skapes ved at de ytterste halefjærene settes i vibrasjon når den stuper ned gjennom lufta.
Snart kommer mørket snikende, men vårnatten er likevel myk og glinsende. Temperaturen faller kraftig, og naturen og vi går til ro i påvente av en tidlig morgen.
Natta er kort, og før de første solstrålene trenger ned under presenningen er de første småfuglene oppe. Inne i skogen bak leirplassen høres trommelydene av en hakkespett som prøver å tøffe seg for andre. Han får svar fra en artsfrende lenger ned i lia.
Sex i skogen
Lenge før vi er ute av soveposene er skogen klar for en ny dag. Det handler om sex og samliv for de fleste av skogens fugler og dyr på denne tiden. Alle vil ha en partner og spre sine gener videre.
På myra rett overfor oss er en orrhane på plass. Vi ser han ikke, men buldrelydene tyder på at han kjenner sevja stige i kroppen etter en lang vinter. Orrhanen får ikke noe svar fra rivaler denne morgenen, og blir straks taus igjen. Mon tro om han er for tidlig ute?
Så suser det i vinger inne i skogen. En tiur på vei inn for landing i granholtet til venstre. Skal det likevel bli tiurleik nede på flata foran oss? Men nei, gammelfar er ikke helt klar for leik ennå. Han knepper forsiktig et par ganger, og legger på flukt innover Bymarkas granskoger. Borte for denne gang.
Et salig spetakkel
Stadig flere tar del i vårkoret. Sola varmer, myggen surrer og det er ikke råd å sove lenge en vårmorgen i skogen. Vi pakker soveposene vekk, leter frem termosen og får drukket en kopp halvvarm kaffe. Vi droppet bålkosen denne gang på grunn av muligheten for tiurleik.
Klokka har så vidt passert åtte – det er lørdag morgen, og en liten stund til har vi marka for oss selv. Vi hiver sekkene på ryggen og spankulerer ned mot en av stiene som går her. Langs en bekk har beveren herjet, men vi ser ikke noe til den karen i dag. Men ute på ei liten myr hilser årets første linerle på oss. Glad og lystig hopper den rundt og plukker insekter. Litt lenger ned på stien sitter bokfinken i tretoppen og hilser morgenen.
Dagens første turgåer møter vi oppe ved Marken. En enslig kar på en tidlig morgenrunde rundt Skjelbreia. Han tar kursen mot Grønlia i det samme et trompetstøt gjaller over vannet. Vi stanser og mellom tretoppene kommer to traner i rolig flukt. Deres vårkåte rop gjaller gjennom Bymarka.
Skogen er våken, alt er klart for nytt liv i marka.
