Trikken står for 2,5 prosent av kollektivtrafikken i Trondheim.

Fra høsten er Gråkallbanen pålagt av AtB å kutte i rutetilbudet. På hverdager mellom klokken 10 og 14 må trikken gå over fra kvartersfrekvens til halvtimesfrekvens. I dag kjører Gråkallbanen i likhet med bussene sommerruter. Nå er det en halv time mellom hver trikkeavgang.

Plan- og driftssjef Harald Storrønning i AtB mener daglig leder i Gråkallbanen, Eirik Rambech-Knoff, ikke viser hele bildet når han kritiserer AtB for at Gråkallbanen må redusere rutetilbudet. Det vil ramme 70 000 passasjerer i året. Rambech-Knoff synes det er merkelig at de må kutte i rutetilbudet all den stund trikken får stadig flere passasjerer og den scorer svært høyt på meningsmålinger.

Måtte kutte i rutene

Harald Storrønning opplyser at AtB i 2014 hadde en betydelig budsjettutfordring, det ble gjort innsparinger i rutetilbudet på om lag 30 millioner kroner. Innsparingene rammet buss i Stor-Trondheim med rundt 12 millioner kroner. Også buss- og hurtigbåttilbudet utenfor Stor-Trondheim ble rammet, mens trikken ikke ble berørt av innsparinger i 2014.

- En ny innsparingsrunde ble nødvendig fra januar 2015. Det ble foreslått innsparinger på inntil 52 millioner kroner, hvor det ble anbefalt at trikken skulle ta inntil to millioner. Dette ble akseptert av formannskapet i oktober 2014. Etter forhandlinger ble beløpet redusert til 770 000 kroner, sier Storrønning.

Han legger til at det ikke er bare trikken som opplever en betydelig vekst, det gjør også flere av bussrutene. Rute fem er størst og fraktet i fjor 3,4 millioner passasjerer. I år har rute åtte hatt en trafikkvekst på 11 prosent ut mai, sammenlignet med samme periode i fjor. Flere andre bussruter har vekst på over seks prosent.

Positivt for trikken

Gråkallbanen har i samme periode hatt en trafikkvekst på 8,4 prosent, noe Storrønning synes er gledelig. Han viser til at trikken har hatt en positiv utvikling etter at anleggsarbeidene i Kongens gate ble ferdige. Siden oktober 2015 har det vært en markant bedring i passasjertallene. Dette er med på å bedre driftsøkonomien.

- Det er mer riktig å sammenligne trikken med stamrutene og de ordinære bybussrutene enn gjennomsnittet for det totale busstilbudet i Stor-Trondheim. Bussrutene til og fra Byneset, Bratsberg, arbeidsruter og ruter av mer samfunnsmessig karakter vil i liten grad kunne ha fast årlig vekst, sier Storrønning.

Han legger til at en vekst på 7,5 prosent på trikken kan vanskelig forklares med bare flere reisende. Det begrunnes med at det ikke er truffet taksttiltak som forklarer dette, det er ikke gjennomført bedring i rutetilbudet i perioden, det er ikke gjennomført noen større markedsføring av tilbudet, og det er heller ikke gjort vesentlige boligutbygginger eller endring i bomsnittene som kan forklare denne veksten på trikken.

Ikke alle registreres

- Vi ser av billettstatistikken at registrering av påstigende med mobilbillett ligger rundt fem prosent høyere på trikken enn på bussene. Det tyder på at vi på bussene har en underregistrering ettersom alle påstigende på trikken må passere trikkefører. Vi ser også at det har vært en markant økning i registrering av overgangsbilletter på trikken. Dette er passasjerer som kommer fra buss eller har løst billett på automat, sier Storrønning.

Han sier videre at Gråkallbanens vekst kan skyldes en generell positiv innstilling til kollektivtilbudet i Trondheim og at det er helheten i kollektivtilbudet som bidrar til veksten. I tillegg har trolig Gråkallbanen innskjerpet egne rutiner rundt registrering av påstigende passasjerer.

Gråkallbanen: Trikken har hatt en positiv utvikling etter at anleggsarbeidene i Kongens gate ble avsluttet. Siden oktober 2015 har det vært en markant bedring i passasjertallene. Foto: Vegard Eggen
Måtte kutte: Plan- og driftssjef Harald Storrønning i AtB opplyser at selskapet i 2014 hadde en betydelig budsjettutfordring, det ble gjort innsparinger i rutetilbudet på om lag 30 millioner kroner. Innsparingene rammet buss i Stor-Trondheim med rundt 12 millioner kroner. Her sammen med kommunikasjons- og markedssjef Grete Opsal. Foto: Morten Antonsen