– De kjører som galninger her ute. Det er fem knop fartsgrense i kanalen, men det bryr de seg ikke om. Jeg har bedt om å få flytte båtplass fordi det er så urolig her, forteller en mann fra en fritidsbåt i Kanalen.
Han ønsker ikke å stå frem med navn, og er slett ikke enig i at de fleste viser godt sjøvett i Trondheimsfjorden.
– Man har vikeplikt for seilbåt, det burde alle vite, men det finnes ikke noen skilt eller kontroll her. Det burde være Havnevesenet sin oppgave. Jeg har aldri sett noe politi her heller. De kommer kun hvis det skjer noe. Jeg kan kjøre fort jeg også hvis jeg vil (26 knop), men jeg gjør det aldri fordi dieselen er dyr nok som den er, sier han.
Han forteller at han for det meste er ute og cruiser eller fisker, og at han opp igjennom årene har sett mye toskeskap til sjøs.
– Men i det siste har det egentlig vært ganske rolig. Jeg har verken sett eller hørt om noen ulykker her den seneste tiden
Reagerer på fart
Fire av ti reagerer på andre fritidsbåters fart på sjøen, viser en undersøkelse utført av Opinion for KLP Skadeforsikring.
I Skansen småbåthavn ligger Ragnvald Andreas Vollan fra Hitra med seilbåten sin.
– Det er noen som kjører fort nære land her og noe uvettig kjøring med motorbåt. Jeg har ikke sett noen ulykker enda, men det er nok mye på grunn av tilfeldigheter. Sjøvett må holdes ved like, mener tjueniåringen.
Det er store variasjoner mellom landsdelene. På Sørlandet svarer mer enn fem av ti at de reagerer på fritidsbåters fart, mens i Nord-Norge svarer færre enn tre av ti at de reagerer på andres fart.
Fartsgrense på sjøen
Mange kommuner har utarbeidet egne fartsbegrensninger for båter. Det finnes over 100 lokale fartsforskrifter i elv, innsjø og sjø fordelt på om lag 100 kommuner. Allikevel går det fort på vannet.
– Jeg har aldri opplevd noen kontroll på sjøen her i Trondheimsfjorden. De du møter med motor har en litt annen måte å kjøre på enn oss med seil, forteller Vollan.
– Alle forstår at dette er vanskelig å håndheve. Politiet kan ikke være overalt. Båtførerne må selv ta ansvar, sette seg inn i de lokale reglene og følge dem. Det er enkelt å komme raskt opp i fart med båt, men husk at båten ikke har noen egen bremsepedal, sier Wulff-Nilsen i KLP Skadeforsikring.
Litt lenger ut i havna ligger Sigve Haualand med sin 40 fot store seilbåt. Båt naboen Truls Waagø er over på besøk for å hjelpe til med et fortøyningsprosjekt.
– Kjører seilfolket uvettig går de på grunn. Båter med høy fart har mye større skadepotensial og er nok mer krevende å manøvrere, mener Haualand.
– Det er generelt høy sikkerhetsbevissthet her. Det er ikke så stor båttetthet, så folk kjører ikke rundt deg på fjorden. Det er nok verre på Østlandet hvor det er mer folk og flere båter, sier Waagø.
Skjær i sjøen
De er begge enige om at alle som ferdes på vann burde ha tatt båtførerprøven, selv om de skulle mene at de ikke trenger den.
– Det skjer mye i hodet når du tar den prøven, man blir mer bevisst på sjøvett. Man må vite hvor skjærene er, og er det stor fart, da sliter du. Navigasjon er alfa og omega til sjøs, sier Waagø.
– Veien er målet når du seiler vet du. De med motorbåt har det ofte travelt med å komme dit de skal, legger han til.
Påbudt med vest
1. mai 2015 kom det krav om at alle som er om bord i fritidsbåter under åtte meter skal ha på redningsvest når båten er i fart. Tall fra Sjøfartsdirektoratet viser at 22 av 36 mennesker som omkom i fritidsbåtulykker i 2015, ikke brukte flyteutstyr. Promillegrensen til sjøs er på 0,8, en god del pils høyere enn på veien.
– Faller du over bord fra en båt i rom sjø, er det ikke så enkelt å bli berget ombord igjen som du kanskje skulle tro. Sørg for å bruke redningsvesten, sier avdelingsleder Wulff-Nilsen i KLP Skadeforsikring.
Alle båtførerne Adresseavisen snakket med hadde flyteutstyret i orden og var bevisste på risikoen ved å ferdes til sjøs.
Nordlendinger mer båtvante
– Vi opplever ikke slikt med dårlig sjøvett på våre kanter. Folk er bedre skolerte nordafor og det er nok mindre ulykker, mener Hugo Jakobsen fra Senja.
Han ligger i Tavern gjestehavn med sin Elan 42, døpt "Adriana", og kan fortelle at ingen hjemme kjører med promille. Sammen med fire andre båter har de kjørt langs kysten ned til Trondheim.
– Jeg hører jo rykter om promille og ulykker sørafor. Vi er veldig nøye med sikkerhet og promille, og har ikke oppdaget noe på denne turen. Generelt har jeg inntrykk av at nordmenn har godt sjøvett. Vi er en del i Kragerø, der er det et stort båtmiljø og nok flere ulykker, forteller han.
– Det handler om navigasjon og kunnskap, men ankerdrammen er tradisjon, den må man ha når man kommer frem, avslutter Jakobsen.
Les også: Høysesong for ulykker til lands og til vanns
Undersøkelse: 100.000 kjørte båt med promille
Travel sommer for Redningsselskapet
