Stortinget forbyr palmeolje for all offentlig transport

Stortinget kan ikke vedta importforbud av biodrivstoff basert på palmeolje. Men nå går et bredt flertall inn for å forby palmeolje i alt drivstoff det offentlige kjøper inn.

Nei til palmeolje: Et bredt flertall på Stortinget vedtar fredag at regejringen må stanse bruk av biodrivstoff med palmolje i det offentlige. Fra venstre: Une Bastholm (MdG), Rigmor Andersen Eide (KrF), Olav Elvestuen (V), Heikki Eidsvoll Holmås (SV), Marit Arnstad (Sp) og Åsmund Aukrust (Ap). 

Saken oppdateres.

KrF og Venstre bryter dermed med regjeringspartiene Høyre og Frp og sørger for at en samlet opposisjon har flertall for forbud.

Uvitende regjeringspartier

Regjeringspartiene ble tatt på senga av den overraskende enigheten. Høyres medlem av energi- og miljøkomiteen, Tina Bru, hadde ikke hørt om forbudet i går, mens klima- og miljødepartementet i går ettermiddag ga beskjed om at statsråd Helgesen «kommenterer ikke mulige voteringsutfall i Stortinget, bare reelle».

SV har vært forslagsstiller. Partiet har tidligere forsøkt å få Stortinget med på et generelt forbud mot å blande inn palmeolje i biodrivstoff, uten å lykkes.

– EU gjør det vanskelig for oss å forby palmeolje. Ved å gå veien om forskrift til lov om offentlige anskaffelser og si nei til å putte palmeolje på tanken, håper jeg det vil bidra til å gjøre alt drivstoff som selges i Norge palmeoljefritt, sier Heikki Eidsvoll Holmås.

«Mer skadelig enn fossilt diesel»

Det totale forbruket av palmeolje i Europa har økt kraftig, særlig på gunn av biodrivstoff.

Regnskogfondet publiserer i disse dager en sammenstilling av alle nyere forskningsarbeider på virkningen av palmeolje i biodrivstoff.

Rapporten er utarbeidet av den britiske forskeren Chris Malins. Han finner at klimautslippene fra biodiesel fra palmeolje er «opptil tre ganger verre» enn utslippene fra fossilt drivstoff.

– Slik situasjonen er nå, er det verre for klimaet å skape etterspørsel etter palmeolje enn å brenne av fossil diesel direkte, sier Malins.

Det samsvarer med annen forskning omtalt i artikkelserien om bioeventyret.

Finnes ikke bra palmeolje

– Selv bruk av såkalt bærekraftig og EU-sertifisert palmeolje er vitenskapen nå enige om gir større klimautslipp enn er bruk av fossilt drivstoff, sier avdelingsleder Nils Hermann Ranum i Regnskogfondet.

Den økte etterspørselen etter palmeolje til biodrivstoff til verdens bilister har skapt et enormt press på regnskogene i Indonesia og Malaysia. Det er regnskog Norge hittil har bevilget over 22 milliarder kroner for å redde.

Regnskogfondet har lenge ment at biodrivstoff fra palmeolje har skadet satsingen.

Kostnadene kan øke

– Et forbud mot offentlig innkjøp av palmeoljebasert drivstoff er et tydelig signal fra Stortinget til bensinleverandørene om at de må legge om, mener Ranum.

Norsk Petroleumsinstitutt organiserer bensinstasjonskjedene i Norge. Generalsekretør Inger-Lise Melbye Nøstvik mener konsekvensen vil være at innkjøper står overfor et smalere utvalg, og dermed dyrere produkter.

– Uten at dette kan garanteres at dette vil gi bedre klimaeffekt. Det offentlige er store aktører. Men til det offentlige leveres det i hovedsak på egne tankanlegg. Et eventuelt krav vil derfor trolig ikke få implikasjoner for privatmarkedet, sier Melbye Nøstvik.

Norsk Petroleumsinstitutt mener en gradvis innsnevring av EUs bærekraftsregime er en bedre vei å gå.

Tror det vil fremme norsk skog

I dag er det det to drivstoffleverandører som oppgir at palmeolje er en del av deres biodrivstoff. Holmås håper det vil bli ulønnsomt og upraktisk å fortsette med innblanding av palmeolje når det offentlige ikke kan bruke drivstoffet.

– Det ville vært politisk uansvarlig å ikke bruke makten som ligger i offentlige anskaffelser til å sørge for mer bærekraftig biodrivstoff, sier Miljøpartiet de Grønnes Une Aina Bastholm.

Senterpartiet legger ikke skjul på at partiet er opptatt av mulighetene som ligger i Norge.

- Vi vil heller ha biodrivstoff laget av bærekraftig norsk skog enn klimaskadelig palmeolje. Nå er det mye som skal på plass før det første kan skje. Men dette vedtaket er et stort bidrag, sier parlamentarisk leder Marit Arnstad.

Venstres Ola Elvestuen mener forbudet vil fremme utvikling og produksjon av avansert biodrivstoff.

- Eksempel for verden

Den engelske klimaforskeren var klokkeklar i går ettermiddag:

- Nå kan Norge som et godt eksempel stoppe støtten til palmeolje med sin nye biodrivstoffpolitikk, sier Chris Malins.

LES MER: Aftenposten, Bergens Tidende, Adresseavisen, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen har gjennom en rekke artikler tidligere i vinter sett på realismen i ambisjonen om økt innblanding av biodrivstoff - og på konsekvensene.

Dette har utløst en heftig debatt, også i miljøbevegelsen. I sosiale medier har Zero-leder Marius Holm, som var en sentral loybbist og premissleverandør for 20 prosent-målet, og Greenpeace-leder Truls Gulowsen hugget løs på hverandre.

Fakta: Slik beregnes utslipp fra biodrivstoff

Arbeidet med å kutte utslippene fra transportsektoren, er sett på som helt avgjørende for å nå verdens klimamål. I Paris-avtalen fra 2015 ble verdens nasjoner enige om et mål om at temperaturstigningen skal begrenses til 1,5 grader. Mer enn dette tåler ikke kloden.

Derfor subsidieres el-biler og politikerne innfører omsetningskrav for biodrivstoff.

Stortinget har vedtatt at 20 prosent av alt drivstoff som brukes til veigående transport skal være biodrivstoff i 2020. I dag er kravet syv prosent. Dette kalles omsetningskrav.

Maksimalt 12 prosent skal være biodrivstoff produsert av vegetabilske oljer som raps, palmer og soya.

Avansert biodrivstoff produsert av avfall og rester fra treindustrien teller dobbelt i klimaregnskapet. Det skal derfor være minimum fire prosent avansert drivstoff. Dette teller da som åtte prosent, og totalsummen blir 20 prosent.

Stortinget har også vedtatt at 10 prosent bioetanol skal blandes inn i bensin. Det kan regnes med i drivstoff som oppfyller omsetningskravet.

For å beregne klimaeffekten brukes både direkte og indirekte utslipp:

De direkte utslippene fra biodrivstoff skal være minst 50 prosent lavere enn fra fossilt drivstoff. Her inkluderes produksjonsprosessen, men ikke forbrenningen. Regnet på denne måten, blir biodrivstoff mye renere enn fossilt drivstoff.

Men såkalte indirekte utslipp endrer dette bildet.

Indirekte utslipp beregnes fordi produksjon av matplanter til drivstoff fortrenger matvare- og fôrproduksjon. Det fører til avskoging og drenering av myrområder. Det er særlig når dette skjer i regnskogen at utslippet av klimagasser blir stort. Årsaken er store CO2-lagre, i trærne, skogbunnen og på myrer. Det er grunnen til at palmeolje genererer enda større CO2-utslipp enn rapsolje.

EU-landene har vedtatt et direktiv for å begrense bruken av matplanter til drivstoffproduksjon. Det kalles direktivet for indirekte arealbruksendringer (ILUC - indirect land use change). Her er det beregnet hvor stort utslipp de ulike drivstofftypene forårsaker.

EU-kommisjonen har fått gjennomført en omfattende og uavhengig forskningsrapport - Globiom-rapporten. Forskerne bak denne rapporten har kommet frem til mye høyere utslipp av biodrivstoff enn i ILUC-direktivet.

SSB har regnet på utslipp fra matoljebasert biodiesel og etanol, med utslippstallene fra både ILUC-direktivet og Globiom-rapporten. De finner at omsetningskravet i Norge øker de globale utslippene med henholdsvis 90.000 og 700.000 tonn CO2 i året mer enn om drivstoffet var laget av olje fra Nordsjøen

På forsiden nå