Wara må stå asylrett i Stortinget tirsdag

Tirsdag må justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) svare Stortinget. Spørsmålet er om han vil frata asylsøkere muligheten til å få prøvd saken sin i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD).

Tor Mikkel Wara er opptatt av et nasjonalt handlingsrom, også i saker om innvandring. Han mener Norge ikke har uttrykt støtte til omstritt artikkel om å frata asylsøkere rettigheter i Menneskerettighetsdomstolen.  Foto: Roald, Berit, NTB scanpix

Saken oppdateres.

Den europeiske menneskerettighetsdomstolen er (EMD) under press. Antallet saker, spesielt fra de østeuropeiske landene, er høyt. Da Danmark overtok formannskapet i Europarådet i fjor høst varslet de at en reform av EMD.

Torsdag denne uken møtes justisministrene i Europarådets medlemsland i København. Der skal de diskutere domstolens fremtid, og vedta den såkalte «Københavnekrlæringen».

Frata asylsøkere ankemulighet

Grensa for hva EMD kan blande seg inn i er en høyaktuell problemstilling. I høringsutkastet «Draft Copenhagen Declaration» foreslås det at EMD i asyl- og innvandringssaker ikke skal kunne overprøve nasjonale rettsinstanser utenom i helt eksepsjonelle tilfeller.

Ifølge nettstedet Rett24 har den norske regjeringen ikke signalisert noen innvendinger mot asylrettsforslaget i sitt høringsutkast.

- Både Finland og Sverige har begge bedt om at avsnittene om EMDs forhold til asylsaker fjernes fra erklæringen, skriver Rett24.

Hastevedtak i Stortinget

I et skriftlig spørsmål sendt til den ferske justisministeren før helga ville stortingsrepresentant Petter Eide (SV) vite om det betyr at Norge anerkjenner det foreslåtte premisset?

Tor Mikkel Wara svarer at han er opptatt av et nasjonalt handlingsrom, også i saker om innvandring, men at Norge ikke har uttrykt støtte til artikkel 26 om asyl- og innvandringssaker i erklæringen.

- Vi anser det ikke som naturlig å trekke frem et bestemt saksfelt i en slik generell erklæring.

Tirsdag må justisminister Wara redegjøre for saken i Stortinget.

Stortinget skal i tillegg hastevotere over et forslag fra SV. Får forslaget flertall betyr det at regjeringen må jobbe for å få fjernet den omstridte artikkel 26. Det skal sikre at asyl- og innvandringsområdet fortsatt skal ivaretas innenfor rammene av EMD.

Justisdepartementets kommunikasjonsavdeling viser til Wara´s svar til Eide når Adresseavisen spør om hvordan justisministeren kommer til å forholde seg til det omstridte punktet i «Københavnerklæringen».

En av flere asylinnstramminger

Flere miljø i Norge er urolige for at regjeringen skal gå i det de mener er gal retning. Blant dem er Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS), som frykter at Norges mangel på innvendinger betyr en forlengelse av flere innstrammingstiltak på asylfeltet.

Generalsekretær i NOAS, Ann-Magrit Austenå, frykter at Norges mangel på innvendinger betyr en forlengelse av flere innstrammingstiltak på asylfeltet.  Foto: Marthe Hårstad

LES OGSÅ: Regjeringen ønsker å kunne utvise og nekte oppholdstillatelse til personer som har mistet sin flyktningstatus på grunn av alvorlige forbrytelser.

Generalsekretær Ann-Magrit Austenå skriver i en epost til Adresseavisen at hun forventer at regjeringen svarer Stortinget om de manglende innvendinger er et uttrykk for at regjeringen mener det er riktig å svekke EMDs mulighet til å beskytte asylsøkere og flyktningers rettigheter.

- Wara må være bevisst hvordan et norsk bidrag til å svekke EMDs uavhengighet og autoritet i saker som gjelder asylsøkeres rettigheter kan utnyttes av europeiske stater med regimer som ikke ønsker å ta felles ansvar for asylsøkere og flyktninger, skriver Austenå.

LES OGSÅ: NOAS: - Asylbarn vurderes strengere enn voksne asylsøkere

Hun viser til at statene allerede har fullt handlingsrom innenfor konvensjonsforpliktelser, og at det er en høy terskel for EMD å gå inn i slike saker.

Fra å være pioner til bremsekloss

Professor Mads Andenæs ved Universitetet i Oslo er også på vakt.

- Varsellampene bør virkelig lyse når det står at EMD skal «respektere» norske domstolers tolkning.

Andenæs viser videre til formuleringen i forslaget om at domstolen ikke skal kunne overprøve nasjonale rettsinstanser utenom i helt eksepsjonelle tilfeller.

- Dette virker som et forsøk på, gjennom politisk press, å svekke domstolens juridiske kompetanse.

En vanvittig høy terskel

Andenæs mener det videre er uklart hva eksepsjonelle tilfeller vil si.

- Det blir en vanvittig høy terskel, som kan skape en vanskelig tolkningssituasjon for EMD. Dette vil særlig gå på bekostning av asylsøkere og immigranter. Det er allerede svært mange som befinner seg i en vanskelig og uholdbar situasjon.

Han mener det er merkelig at myndighetene ser det som nødvendig å innskrenke EMDs mulighet til å behandle asylsøker gjennom en så streng terskel.

- Det er ikke slik at EMD «blander seg inn» i disse sakene og overprøver Høyesterett.

- Gir menneskerettighetene tenner

For Andenæs blir det feil å omtale EMD som et fjerde nivå i domstolssystemet.

- Det er tendensiøst, misvisende og et direkte angrep på rettsstaten.

LES HER: Menneskerettighetene til hundretusener av mennesker er blitt krenket i Tyrkia etter at landet innførte unntakstilstand i 2016, ifølge FN.

Han viser til at Stortinget har bestemt at Norge skal gjennomføre internasjonale menneskeretter, og utlendingsloven gjennomfører FNs flyktningkonvensjon.

- Den europeiske menneskerettskonvensjonen står sentralt. Den gir menneskerettene tenner.

Ifølge Andenæs er det i Norge en god del områder der vi, som følge av avgjørelser i EMD, har måttet endre vår praksis til det klart bedre.

Utvisningssak i EMD

Det finnes ikke mange eksempler hvor EMD har overprøvd nors asylrett. Et eksempel er den såkalte Nunez-saken i 2011, hvor Den europeiske menneskerettighetsdomstolen opphevet et norsk utvisningsvedtak mot en tobarnsmor fra Den dominikanske republikk.

Grunnlaget var artikkel åtte i Menneskerettighetskonvensjonen: Retten til respekt for privatliv og familieliv.

På forsiden nå