- En fantastisk gospelgudstjeneste med utrolig dyktige musikere og kor. Helt magisk! var statsråd Trine Skei Grandes umiddelbare reaksjon etter åpningsgudstjenesten.
Ny liturgi tatt i bruk for aller første gang
Deltagerne under gudstjenesten fikk være med på et stykke norsk liturgihistorie. For første gang ble den nye liturgien, godkjent av Kirkerådet for under en måned siden, tatt i bruk i en gudstjeneste.
Ny liturgi skreddersydd for band
Musikken til messeleddene Kyrie, Agnus Dei, Gloria og Sanctus er komponert av henholdsvis Mari Tesdal Hinze, Magnus Beite, Torbjørn Dyrud og Tore W. Aas.
Blant kriteriene for den nye liturgiske musikken er at den skal være velegnet og skreddersydd for band, fungerer godt på orgel, og for band og orgel i samspill».
Finnsets første kirkemøte som Nidaros-biskop
- En musikalsk ide som «fanger øret»
Andre kriterier er blant annet at liturgien skal ha «rytmisk driv i alle satser», og en «hook» - en musikalsk idé, en frase eller en passasje, som «fanger øret»-har en tydelig puls»
GUdstjeneste deltagerne satte hørbar pris på både liturgi og gospelsang. Him (Hearts in motion), som består av 15 sangere i tillegg til musikere, fikk spontan applaus mot slutten av gudstjenesten.
Bare vel halvparten av barna i Norge blir døpt
Preken om tro og tvil
Tema for prekenen til Nidaros-biskop Herborg Oline Finnset under åpningsgudstjenesten, var tro og tvil med utgangspunkt i fortellingen om tvileren Tomas, disippelen som ikke kan tro at Jesus er stått opp av graven før han «får se naglemerkene i hendene hans og får legge fingeren i dem og stikke hånden i siden hans.»
- Kirka har alltid bruk for tvilerne
- Kirka har alltid bruk for alle som kjenner at de deler Tomas sine spørsmål: tvilerne som har gravd og stilt spørsmål, som ikke har gitt seg, som har vært foruroligende urolige og lett og lett, banket og banket på for å finne svaret, stilt spørsmål, strevd med tvil og tro, sa Finnset, som karaktersierte Tomas som «en tviler for vår tid».
– Vi kan godt kjenne oss igjen i hans sterke ønske om visshet, og i utfordringen med å holde fast på den. Å, som vi kan kjenne oss igjen i han Tomas ! Som vi kunne ønske oss at det var vi – vi som stod der og møtte Jesu blikk, hørte den kjente stemmen, så de ansiktet hans, gleda oss sammen over den ufattelige sannheten, at han hadde vendt tilbake fra dødsriket, påpekte Finnset.
Nidaros bispedømme får både norsk og sørsamisk navn
- Troa det store vågestykket
Nidarosbispen karakteriserte troen som «det store vågestykket».
- Å tro er å våge å favne det man ikke kan se. Å tro er å ønske å holde for sant det som ikke kan bevises eller kalkuleres eller settes opp på formel. Tro er en erkjennelse som hører til på en annen frekvens, - troa er det store vågestykke. For til slutt er troa en gave, ikke noe vi får til, men det som Gud skaper i oss. Gud gir håp til å leve og kraft til å tro, sa Finnset.