Endelig kan trøndere nyte godt av sommeren. Når temperaturene bikker 20 og sola skinner, strømmer folk til byens parker og badeplasser. Noen og enhver kan få lyst til å ta en forfriskende dukkert.

Trondhjemmere flest vet at Nidelva er like farlig som den er vakker. Kraftige understrømmer gjør at elva har krevd flere liv. Men hvorfor er skiltingen så elendig?

Ikke bare er Bakklandet det desidert triveligste stedet i byen. Gåsaparken er også perfekt for en bynær impulspiknik. Midt i en utendørslunsj da finværet slo til i mai, ble jeg vitne til en episode jeg ikke har klart å glemme.

Etter at temperaturen hadde bikket 25 strenet to unge, svette menn inn i parken. Med østlandsdialekt og tydelig overbegeistret over å ha oppdaget byperlen, var Trondheim åpenbart ikke en by de kjente godt. Det var solslikkere i parken, og innbydende svaberg og smågruset sandstrand ned mot elva. – Kult! Vi tar en dukkert! ropte den ene, vrengte av seg t-skjorta, og strenet mot vannet.

Heldigvis fikk noen advart dem før de hoppet i elva. Knapt en uke tidligere ble to gutter på dramatisk vis fisket opp av elva, akkurat på samme sted, forklarte flere. Guttene hadde gått for å bade, og mistet fotfeste i den sterke strømmen. Sjokkerte tilskuere så guttene forsvinne i elva.

Innen en halv time kom dykkere fra Brannvesenet som hentet dem opp. De ble begge innlagt på intensivavdelingen ved St. Olav. Det er langt ifra første gang noe slikt har skjedd.

LES ARTIKKELEN: Etterlyser realistisk svømmeopplæring

I løpet av 2017 ble 18 personer hentet opp av elva, i følge Trøndelag brann- og redningstjeneste (TBRT). En oversikt fra NRK viser at døde personer har blitt hentet opp av elva hvert eneste år de siste seks årene.

Riktignok skjer de fleste drukningsulykkene i elva på grunn av uvettig oppførsel, gjerne stenket i alkohol. Det er vanskelig å hindre folk fra å ta dumme valg. Dessuten er ingen friluftsaktiviteter helt risikofrie.

Ulykker som rammer badeløver med skral lokalkunnskap, kan derimot forhindres. Lokalkjente, politikere og fagfolk har presset på lenge. Allerede i februar ble det fattet vedtak i formannskapet om å gjøre tiltak for å sikre elva. Drukningsulykken førte til fortgang i saken, og da mai var omme var varselskilt satt opp ved Gåsaparken, Marinen og Allmenningen på Bakklandet.

Hvorvidt skiltene er gode nok, er et annet spørsmål. Da jeg nylig var i Gåsaparken igjen, ble jeg både skuffet og forskrekket. Parken strekker seg sikkert 20 til 30 meter langs elva. Varselskiltet, som skal informere utenbys turister, studenter og andre, som etter å ha trasket seg klamme i sommervarmen får øye på sitt badeparadis, er håpløst.

LES KOMMENTAREN: Et kinderegg i Midtbyen?

For det første må man helt ned i vannkanten ytterst i parken for å få øye på skiltet. Parken har to innganger, men skiltet er bare synlig for de som følger passasjen fra Bakklandstorget. Skiltet er ikke synlig for besøkende som går inn i parken fra inngangen ved Øvre Bakklandet, med mindre de går til ytterste kant av parken mot Gamle Bybro. Samtidig ligger svabergene og de mest innbydende badestedene på motsatte side.

Skiltet er en historie i seg selv. Det er et laminert ark med en blå trekant med en rød bader inni. Under står det riktignok «Fare – farlige understrømmer», også på engelsk. Men i trafikkskiltenes verden betyr rødt vanligvis «fare» eller «forbudt». Blå skilt forteller derimot gjerne hva man skal gjøre eller hvor man skal kjøre. Svart skrift i liten størrelse er ikke akkurat skingrende. Heldigvis er den hvite og oransje livbøyen litt mer synlig.

Godt er det at vi endelig har fått varselskilt. Men når man først skulle printe ut, laminere og henge opp et A4-ark, kunne man ikke i det minste ha kostet på seg litt mer rød «wow-faktor» og trykksverte nok til at publikum faktisk får med seg budskapet på skiltet?

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

Varslskiltet mot farlige understrømmer i elva står ytterst i Gåsaparken og er vanskelig å se for mange besøkende. Foto: Vegard Eggen, Adresseavisen