Ungdommens klimatoppmøte:

Ni år til 2030: - Det er en skam og et svik mot unge

Nora Selnæs (MDG) og Mathias Fischer (V) var under torsdagens klimatoppmøte sterkt uenig i om klimamålet som skal nås innen 2030 er oppnåelig eller ikke.

For å nå klimamålet kan ikke Norge slippe ut mer enn 26 millioner tonn CO2 i år 2030, noe som er cirka halvparten av dagens utslipp. Nora Selnæs (MDG) og Mathias Fischer (V) er uenige og har ulike løsninger på klimakrisen.  Foto: Håvard Jensen Håvard Haugseth Jensen (foto)

Saken oppdateres.

Politikere, forskere og videregående-elever møttes torsdag digitalt, i forbindelse med Ungdommens klimatoppmøte i Trøndelag. Møtet ble arrangert av Adresseavisen og NTNU, og noen av temaene som var oppe til diskusjon var klimaendringer, forbruk, dyreliv og klær.

Norge har som mål å kutte sine klimagassutslipp med opp mot 55 prosent sammenlignet med 1990-nivået, og det innen 2030.

Nora Selnæs i MDG møtte statssekretær i Klima- og miljødepartementet, Mathias Fischer (V), til klimaduell, hvor Selnæs mente at klimamålene ikke kan nås med den regjeringen som er i dag.

- Tror du klimamålene kan nås, ble Fischer spurt om?

- Ja, det tror jeg. Vi har lagt frem en plan som er troverdig, hvor vi har regnet på at hvis vi gjør de tingene regjeringen nå har lagt planer for, så vil vi nå klimamålene, svarte han.

I 2019 slapp Norge ut 50,3 millioner tonn CO2. Det er 2,3 prosent mindre enn i 1990.

Se hele Ungdommens klimatoppmøte her.

Uenig

- Vi står i en klimakrise der det ikke er nok å gjøre litt, vi må gjøre masse. Men Venstre fortsetter å stemme for mer motorvei, mer olje, mer plast i havet, mer forurensing. De nekter å gjøre det lettere å velge grønt, de nekter å gjøre noe med kjøttforbruket og de gjør ikke en dritt for at det skal bli lettere å velge brukt og reparere, sa Selnæs.

Nora Selnæs og Mathias Fischer er sterkt uenige i debatten om klimaet.  Foto: Håvard Jensen Håvard Haugseth Jensen (foto)

Hun påpekte at det går sakte, at det er Venstre som har klimaministeren og mener at partiet forventer å få creds og en klapp på skulderen for den lille innsatsen de gjør.

Fischer var ikke enig.

- Nei, vi gjør veldig mye, og klimagassutslippene går ned når Venstre styrer klimapolitikken, svarte han.

Han sa at statistikken viser at uansett hvem som har styrt landet og verden, så har klimagassutslippene gått i feil retning, og påpekte at den negative trenden nå har snudd.

Ulikt syn på hva som er riktig

Selnæs mente at Venstre har vært med på å legge til rette for mer veibygging enn noen gang, og at det ikke tjener klimaet. Fischer mente på sin side at det ikke går an å lage et samfunn uten vei, og at Venstre er med på å gjøre det lettere å reise klimavennlig.

- Venstre er med på å bygge mer jernbane enn noen gang før, er med på å satse på utslippsfrie båter, buss, kollektivreiser og sykkel og gange, så jeg mener at utviklingen går i riktig retning. Det viktigste er at folk får en hverdag som går opp for de, der de slipper ut mye mindre CO2, sa Fischer.

Selnæs hevdet at Venstre stemmer ned forslagene til MDG, og ble da spurt om hva hun vil ha Venstre med på.

- Vi har foreslått å avvikle oljeindustrien og satse på nye, grønne jobber. Det har de stemt imot, sa hun, og trakk i tillegg inn forslag knyttet til buss, flytrafikk og tog til Berlin, København og Paris, som hun mente Venstre har stemt imot.

- Venstre er mer opptatt av å sitte i regjering enn å løse klimakrisen, og det er en skam og et svik mot unge, sa hun.

Fischer var uenig, og påpekte at det har blitt flere- og billigere busser, at det satses på grønn og fornybar energi, og kunnskapsmiljøer som kan utvikle ny teknologi.

- Akkurat de grønne jobbene MDG snakker om at de vil ha, de er her allerede, sa Fischer.

I riktig retning

Edgar Hertwich, tidligere medlem av FNs klimapanel, og professor og klimaforsker ved NTNU, var også til stede. Han fortalte at det som må til for å nå klimamålene er på plass, men at det nå handler om å ta riktige beslutninger.

Edgar Hertwich.  Foto: Håvard Jensen Håvard Haugseth Jensen (foto)

- Vi må kutte ned utslipp ganske raskt. Vi har vært i en bane med økende utslipp, som ville ført oss til en temperaturøkning på fire grader celsius innen 2100. Nå har vi, gjennom en rekke politiske tiltak, kommet ned til en tre-graders-bane.

Han sa at fossile kraftverk og fossile biler må erstattes med solenergi, vindenergi og teknologi.

LES OGSÅ: - Det er urovekkende hvor mye vi mennesker ødelegger klimaet

Greta Thunberg-bevegelsen

Hertwich påpekte at det brukes mye kullkraft i Asia, hvor Norge importerer varer fra.

- Vi slipper ut mer CO2 i andre land, ved å kjøpe varer derifra, enn vi slipper ut i Norge direkte. Så det vil være viktig å se på mengden av forbruket, men også å avkarbonisere produksjonen, sa Hertwich.

Når folk kjører bil i Norge går det på det norske klimagassutslippet, men når man importerer et nytt klesplagg eller en mobiltelefon, så er det noen andre som får det på sitt klimaregnskap.

Hertwich trakk frem Geta Thunberg-bevegelsen og ungdom som viktig for å legge press på politikerne.

- Det viktigste er at politikken snur, vi kan ikke snu dette personlig, sa han.

Isak Dalseg Haseth, elev ved Strinda videregående skole, spurte under møtet hva som er det viktigste ungdommen kan gjøre.

Ungdommens klimatoppmøte i Zeblab ved NTNU. Her elevene Isak Dalseg Haseth og Julie Walstad.  Foto: Håvard Jensen Håvard Haugseth Jensen (foto)

- Dere må fortsette å legge press på politikerne, og stoppe å støtte fossil energi, svarte Hertwich.

LES OGSÅ: 12000 norske skoleelever har spart verden for store CO2-utslipp

20 prosent av artene er utrydningstruet

Under møtet intervjuet elev ved Heimdal videregående skole, Zaineb Abdulsatar, seniorrådgiver i Artsdatabanken, Snorre Henriksen. Han fortalte at 20 prosent av artene er utrydningstruet, og at dette gjelder blant andre ulv, brunbjørn, jerv, snøugle, fjellrev og gaupe, fordi bestandene i Norge er lave.

I 2015 ble det laget en rødliste over utrydningstruede arter. Høsten 2021 kommer en ny liste.

Hva er en rødliste og vil det komme noen endringer i den nye listen, ville Abdulsatar ha svar på.

- Det er en oversikt over arter som har en risiko for å dø ut i Norge. Vi engasjerer 90 eksperter, som kan alle artene, og de vurderer artene mot et sett kriterier, for å finne risikoen for at de dør ut. Vi ser ikke de store endringene, bortsett fra arter som er knyttet til fjellet. Der vi ser at veldig mange arter blir negativt påvirket av klimaendringer. Leveområdene blir mindre når været blir varmere, svarte Henriksen.

- Er det noen positive endringer, spurte Abdulsatar.

- Ja, heldigvis. Noen arter får det bedre når klimaet blir varmere. De kan få større leveområder. Også ser vi i deler av skogen, spesielt den skogen som vokser sakte, den blir det mer av og den blir eldre, og det er bra for artene, sa Henriksen.

Kan være andre årsaker enn klimaendringene som gjør at arter blir utrydningstruet?

- Ja, de viktigste årsakene er det vi kaller arealendringer. At vi bygger veier, hus og industriområder. Men også skogbruk. Vi har mye skog i Norge, og mye av skogen hugges. Det kan være negativt for ganske mange arter, sa Henriksen.

Forbrukermakten

Henriksen sa at vanlige mennesker kan bidra for å unngå at arter blir utrydningstruede.

- Mennesker kan bidra til mindre negativ utvikling, for eksempel ved å bruke forbrukermakten. Ikke kjøp arter eller produkter som truer naturen. Ikke kjøp uer, som er en vanlig fisk du kan kjøpe i butikken. Bruk stemmeretten din, og stem på partiene som er for klima, sa Henriksen.

LES OGSÅ: Klimaendringene gjør at mange nye arter kommer på den nye rødlista

På forsiden nå