Adressa-dokument fredag 19.06. 2009

Havet mangler næring

–Næringsmangel er det som først og fremst presser frem svingningene i sjøfugl-bestandene, sier Svein-Håkon Lorentsen.

Saken oppdateres.

Seniorforskeren fra NINA leder «Det nasjonale overvåkningsprogrammet for sjøfugl». Lorentsen er også ansvarlig for studier som skal belyse årsaken til svingningene i sjøfuglbestandene på Sklinna. Han har for vane å oppholde seg i fugleværet flere uker i strekk gjennom hele hekkesesongen. Forskeren tar sine forbehold og understreker at det er umulig å si bastant hva som er årsaken til de store svingingene. Nettopp derfor er det viktig å forske videre. Klima og temperaturen i havet kan påvirke utviklingen. Overfiske av enkelte fiskearter, som sild og tobis, kan være en annen årsak. Tobis er ettertraktet som råstoff til fôr i havbruksnæringen.



Bekymret for lunden



De fleste sjøfuglartene har over tid vært i fremgang på Sklinna, med ett viktig unntak: Lundebestanden har fått en alvorlig knekk. Lorentsen heller til den oppfatning at det først og fremst er lundens kresne matvaner som kan være problemet. Han har ingen god forklaring på hvorfor lunden gjør det dårlig, mens lomvien har hatt suksess på Sklinna de senere år. At lomvien her har etablert seg i trygge omgivelser langt nede i steinurene, forklarer noe, men på langt nær alt.



–Vi vet at lundebestanden på Røst er avhengig av sild. På Sklinna har vi ikke overvåket næringstilgangen i så mange år, men vi vet at lomvien her ernærer seg på yngel av torskefisk og tobis; mat som også lunden burde ha gjort seg nytte av, sier Lorentsen.



Det er med andre ord mange ubesvarte spørsmål. Rene bestandstellinger er ikke nok. I tillegg ønsker forskerne blant annet å vite mer om voksenoverlevelsen. Det vil si hvor stor andel av de hekkende fuglene som overlever fra et år til et annet. For å få mer klarhet i disse spørsmålene, fanges og merkes voksenfugler med kodede ringer som kan leses av på avstand. Dermed er det mulig å observere hvor mange fugler som kommer tilbake fra år til år uten å forstyrre dem. Overvåking av hva fuglene spiser og hvor mange unger de produserer, er også nødvendig for å forstå hvorfor bestandene svinger.



Kartlegger aktiviteten



På «Solsiden», ute på den gamle moloen har Lorentsen pekt ut et avgrenset område som helt spesielt. I 2008 ble 20 toppskarv fanget og merket med en grønn ring som inneholdt en datatalogger. Databrikkene, som veier noen få gram, registrerer og lagrer lysforhold, soloppgang og solnedgang. Ut fra disse opplysningene er det mulig å regne ut hvor fuglene oppholder seg når de ikke er på Sklinna.



–Dette er viktig kunnskap for å forstå hvor utsatt de er utenfor hekketiden, forklarer Lorentsen.



I tillegg registrerer loggerne fuglenes aktivitetsnivå, hvor mye tid de bruker på å finne mat.



–Jeg håper å kunne gjenfange flest mulig nå i år, sier Lorentsen forhåpningsfullt før han beveger seg ned i steinura. I hånden har han en lang teleskopstang. Ytterst på tuppen er det festet en ring av tynn trå, en snare. Metoden er å tre snaren over hodet på skarven idet den forlater reiret.



–I år er fuglene veldig sky. Det kan ha noe med den generelt dårlige hekkingen å gjøre. Dårlig kondisjon kan medføre svak rugemotivasjon, men det er ikke godt å si.



Lorentsen sukker lettere oppgitt etter å ha sittet tålmodig og ventet på en sjanse på en strategisk plass nede i steinrøysa. Han trøster seg med at det blir flere anledninger senere i sesongen. Kanskje det blir enklere etter klekking?



Viktige indikatorerer



Fugleforskeren forklarer at slike studier utgjør en egen del av overvåkningsprogrammet SEAPOP (seabird populations). Undersøkelsene innebærer en betydelig utvidelse av overvåkningen, der en blant annet studerer vokseoverlevelse, reproduksjon og næringsvalg.



–Hvorfor er det viktig å følge utviklingen av sjøfuglbestandene?



–Sjøfuglene er viktige indikatorer. De utnytter forskjellige deler av det maritime miljøet. Teisten finner føden i tang- og tarebeltet på grunne områder. Arter som lomvi og lunde flyr over lange distanser og fanger fisk i de pelagiske vannmasser, mens skarvene fanger fisk i kystområdene. Tilstanden blant sjøfuglene kan derfor si mye om økosystemet som helhet.







 
På forsiden nå