Leder, onsdag 11. mai 2011

Innvandring med bærekraft

Det er et stort behov for å stramme inn kravene for å få trygd og andre velferdsytelser.

Saken oppdateres.

I går presenterte et regjeringsoppnevnt utvalg sin utredning om hvilke konsekvenser innvandringen vil ha for den norske velferdsmodellen. Utvalget signaliserer behov for et taktskifte, der det må stilles strengere krav til mottagere av velferdsytelser.



Det er et taktskifte som vil være helt nødvendig, men ikke på grunn av vrangforestillinger om at innvandrere snylter på vår kiste med velferdspenger. Vi er enig med utvalgets leder, Grete Brochmann, når hun understreker at mange av problemstillingene og behovene for innstramminger er generelle, og ikke knyttet særskilt til våre nye landsmenn.



Norge har folkerettslige forpliktelser til å ta i mot mennesker som er forfulgt og som trenger beskyttelse. Når vi har plikt til å hjelpe, følger det også med noen kostnader. Men innvandring er veldig mye mer enn asylinstituttet. Da han mottok utvalgets rapport understreket inkluderingsminister Audun Lysbakken (SV) at god integreringspolitikk er lønnsomt, mens dårlig kan være fryktelig dyrt. Det er interessant å merke seg at ledende politikere i hans eget parti nå tar til orde for å stille krav om arbeidsinnsats til personer som mottar overgangsstønad. Det er nye takter fra SV, og vi hilser dem velkommen.



Det ser ut til å være godt dokumentert at innvandrere faller fortere ut av arbeidslivet og over i «trygdebransjen» enn etniske nordmenn. Men det er også viktig å slå fast at Norge må ha arbeidsinnvandring. Vi trenger arbeidsinnvandring for å skape velferd. Derfor er det grunn til å være skeptisk til budskapet fra NHO, som ensidig tar utgangspunkt i at innvandring vil koste Norge dyrt. Vi trenger arbeidsinnvandring for at velferdssystemet skal være bærekraftig. Men vi må også ha innstramminger og endringer i trygdesystemet og høy yrkesdeltagelse av samme grunn.



Det er ikke nødvendig å skille mellom innvandrere og etniske nordmenn for å se at det er store utfordringer når altfor mange faller utenfor arbeidslivet. Andelen uføretrygdede er høy, men økningen har heldigvis flatet ut. Det er også grunn til å være svært urolig for funnene i den store helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. Den viser at hver femte nordtrønder under 30 år har mottatt trygd i minst et halvt år.



Nåløyet må bli litt trangere. Velferdsordningene må også tilrettelegges enda bedre, og det må stilles strengere krav til arbeidsinnsats. Men det er tiltak som er helt nødvendig enten personen som kommer til Nav-kontoret har lys eller mørk hud.







 
På forsiden nå