Leder, tirsdag 14. februar 2012

Skogplanting som klimakutt

Skogen er klimapolitikkens naturmetode. Men miljøbevegelsen har mer sans for trær i Brasil enn i Trøndelag.

Saken oppdateres.

Landet gror igjen. Siden 1990, som er referanseåret i Kyoto-avtalen, har opptaket av CO2 i de norske skogene økt så mye at hele klimaforliket i realiteten er innfridd. Forliket sier at det frem til 2020 skal kuttes mellom 14 og 17 millioner tonn CO2 innenlands. Skogen har trolig gjort jobben.



Men skog er et meget omstridt klimatiltak. Miljøbevegelsen vil ikke høre snakk om norske trær, men jubler hver gang miljøvernminister Erik Solheim (SV) reiser til Brasil for å verne tropisk regnskog. For kloden spiller det mindre rolle hvor trærne står. Skogen tar opp og lagrer CO2 uansett. Den langsiktige klimaeffekten er imidlertid avhengig av hvordan trærne brukes.



I dragkampen mellom de rødgrønne om klimameldingen varslet Senterpartiet nylig at skogtiltak står øverst på deres prioriteringsliste. Sp vil ha storstilt skogplanting, pluss bedre forvaltning av skogen. Liv Signe Navarsete, Ola Borten Moe og Lars Peder Brekk vil plante ny skog tilsvarende hele Akershus fylke. Det vil kunne lagre hele 12 millioner tonn CO2, mener Sp. Det er på nivå med de årlige utslippene fra hele den norske bilparken.



Sp har presisert at skogplanene ikke skal fortrenge andre klimatiltak. Men det har ikke dempet kritikken. SVs Snorre Valen kaller forslaget for juks, mens naturvernforbundets leder Lars Haltbrekken mener Sp ikke skjønner hva de snakker om. Han er bekymret for at andre land, som Russland og Canada, skal gjøre det samme som Sp vil og dermed øke sine utslipp i ly av grantrærne.



Det kan ikke utelukkes at russerne følger nøye med på norsk skogplanting, selv om sannsynligheten neppe er stor. Skulle de likevel la se inspirere av Senterpartiet, er jo miljøeffekten positiv. Selv om Sp typisk nok har en landbrukspolitisk tilnærming, fortjener skogplanene å bli tatt på alvor. Klimadebatten handler altfor ofte om svært kostbare og kompliserte prosjekter, som den foreløpig mislykkede månelandingen. I tillegg blir ofte de mest brysomme tiltakene fremstilt som mest høyverdige. Skog er enkelt, rimelig og praktisk, og kan også gi næringsutvikling.



Problemet med Sps skogplaner er at de omtrent ikke gjør utslag i klimaregnskapet etter Kyoto-modellen. Bare noen få prosenter av nettolagringen av CO2 kan godskrives. Skogen gir etter dagens system et kutt på omtrent tre millioner tonn, men lagrer mye mer. Norge må overholde klimaforpliktelsene. Men de er ikke til hinder for skogplanting. Det ene tiltaket må ikke stå i veien for det andre.



Det er nok av CO2.













 
På forsiden nå