Da den nye barnevernloven og fylkesnemndene ble innført i 1992, skulle det styrke foreldre og barns rettssikkerhet. Ifølge advokat Venil Thiis, som i en årrekke har jobbet på vegne av foreldre i barnevernsaker, har ikke det skjedd. Hun er kraftig provosert over holdningen til de ansatte i barnevernet, og hun mener at hele ordningen med fylkesnemnder må opphøre. Sakene bør gå direkte til de ordinære domstolene, mener hun.

- Slik systemet fungerer er rettssikkerheten kun en illusjon. Forholdet mellom foreldrene og det offentlige er som David og Goliat. Løpet er ofte kjørt i favør av kommunen når en sak kommer opp i fylkesnemnda. Der brukes det lang tid på irrelevante ting som opplesing av ubetydelige journalnotater, og foreldrenes advokater kan ikke overkjøre prosessen på noen måte, sier advokat Thiis. Hun er også svært kritisk til de sakkyndige meddommernes rolle. Dette er psykologer og sosionomer, som også får oppdrag fra kommunen for å utrede andre saker før de kommer opp i nemnda. Ifølge Thiis gjør dette at de ikke er uhildet når de skal fungere som meddommere i en sak. De er en del av det offentlige maktapparatet i utgangspunktet.

- Barnet drukner i dokumenter. Det virker som folk i barnevernet er mer opptatt av å skrive notater på PC'en enn å bli kjent med barnet. De er mest opptatt av å være «important» der de kommer med dokumentkoffertene sine, og føler seg mer betydningsfulle jo flere papirer de har med seg, tordner Thiis.

- Nedlatende

- De ansatte i barnevernet mener det nettopp er krav til juridisk dokumentasjon som gjør at de må bruke mye tid på dette?

- Det er en myte de selv har skapt. Vi ber ikke om at de skal skrive ubetydelige referater fra telefonsamtaler. Vi vil vite hvordan barnet har det, men denne kunnskapen er ofte helt fraværende. De viser også en svært nedlatende holdning til foreldrene, og de snakker heller med eksperter enn med dem.

- Hvorfor er det slik?

- De er en del av det offentlige maktapparatet som gjør at de føler seg prektige og snille, at de jobber i «det godes tjeneste». Bare de får barna fra de slemme foreldrene og over i den offentlige herligheten, blir alt bra, tror de. Det er en illusjon, og de får barna til å føle at deres egen opprinnelse er mindreverdig, påpeker Venil Thiis.

Totalitære forhold

Hun er svært kritisk til måten barnevernet takler samværet mellom foreldre og barn på etter en omsorgsovertakelse. For det første er mengden av samvær svært begrenset, for det andre blir de få timene de har sammen «ødelagt» av barnevernets tilsynsperson.

- Her avbryter ufaglærte personer mor hvis hun sier noe «uheldig» til barnet sitt. Dette er rett og slett temmelig totalitære forhold. De kan til og med finne på å kritisere hva slags mat mor har servert under samværet. Og hvis barnet blir urolig etterpå, konkluderes det med at ungen ikke har godt av å møte moren. Selv om saken kanskje er den at ungen synes det er fælt å skilles fra mor, sier Thiis, som påpeker at hun også har møtt, om enn et fåtall, meget dyktige og positive barnevernsarbeidere.

En skam

- Blir det tatt for mange eller for få barn i norske barnevern?

- Jeg er stygt redd det ikke er de rette barna som blir tatt. Folk i barnevernet er redd for de faglige utfordringene ved å ta en sak til fylkesnemnda. Det fins barn som lever i forferdelige forhold, der barnevernet er klar over det, og likevel ikke griper inn. Men det fins også barn som ville fått det bedre sammen med foreldrene hvis de fikk den hjelp og støtte de har krav på, sier Venil Thiis, og legger til:

- Om 10-15 år kommer vi til å skamme oss like mye over dagens barnevernsaker, som vi gjør over behandlingen sigøynerne i sin tid fikk. Da vil det vrenge seg i flere mager enn i min. Dagens barnevern viser rett og slett en total mangel på respekt for mennesker som sliter.