Hund er kun løsøre

Når unger skal fordeles fins det regler å forholde seg til. Men hvem har egentlig rett på hunden etter skilsmissen?

Saken oppdateres.

- Selvsagt krangler par om bikkja ved brudd, men her er det verken samværsrett eller pålagt megling, som med barn. Kanskje er det på tide å få skilsmissehunder inn i lovverket, sier advokatfullmektig Eirik Lereim hos Riisa & Co Advokater.

For stadig flere kommer opp i problemet.

- En hund er per lovverket definert som løsøre, altså kun en gjenstand på lik linje med det gamle vegguret. Og løsøre har du ikke samværsrett til. Så det vil si at dersom den ene parten tok gjenstanden, altså hunden, med inn i forholdet, så er den parten også eier ved brudd. Men dersom hunden er kjøpt av felles midler og paret ikke blir enige om fremtidig eierskap, kan lovverket kreve at gjenstanden, her hunden, blir solgt og verdien delt. Så kald og kynisk er loven, sier Lereim.

- Men hva med samværsavtale?

- Norsk rettspraksis sier ikke noe om dette. Og selv er jeg skeptisk siden advokater vet for lite om hunder, som jo er flokkdyr og kanskje ikke vil ha godt av delt omsorg. Men hvis partene vil det, så er det selvsagt teoretisk mulig med en uke hver, og at for eksempel far garantert får hunden under høstens elgjakt, sier Lereim. - For heller det enn loddtrekning. En hund kan ses på som løsøre med affeksjonsverdi, og da kan det også bli snakk om loddtrekning dersom paret er helt uenige. Men selv om det høres rått ut vil jeg si at loddtrekning er bedre enn at hunden blir krevd solgt, fra begge, slik at det bare blir en sum igjen å fordele. Det i grunnen veldig trist, mener advokatfullmektig Lereim.

På forsiden nå