Saken oppdateres.
Abort-oppslagene i Adresseavisen de siste dagene vekker sterke reaksjoner i en gruppe unge kvinner fra Pinse-menigheten Betel i Trondheim. Alle i gruppen har et svært restriktivt abortsyn. De kan derfor ikke forstå at konservative kristne skal være på gli i abortspørsmålet, slik svarene i Adresseavisens spørreundersøkelse antyder.
- Jeg har drøftet enkelte ekstremtilfeller med mannen min: Hva om en gift trebarnsmor, som meg, ble gravid etter en voldtekt? Hva skulle hun gjøre? For meg er løsningen verken enkel eller opplagt. Også dette livet har en egenverdi og et menneskeverd. Men sannsynligvis ville en slik kvinne være avhengig av ektefellens fulle støtte for å makte å gjennomføre svangerskapet, sier Hanne Finanger (28).
Fordømmer ingen
De fem kvinnene presiserer at de ikke fordømmer kvinner som selv har valgt abort i vanskelige livssituasjoner.
- Vi må respektere at alle har grunner for å velge som de gjør. Når vi møter kvinner med denne typen livserfaring, er vårt eget abortsyn helt uinteressant. Vi må heller spørre: Hva kan jeg gjøre for deg, sier gruppens ungdomsrepresentant, Linn Hagen (21). Hun kjenner flere, både kristne og ikke-kristne, som har tatt abort.
Abort er tabu
- I dag kan vi altfor lite om senreaksjoner. Kvinner som vurderer abort og kvinner som har tatt abort burde få en langt tettere oppfølging. I dag preges abortdebatten av forskersnakk. Medmenneskelighet og menneskeverd kommer i andre rekke, påpeker Linn.
- Hva mener dere om dagens abortlov?
- Vi ser ikke noe poeng i å bruke krefter på å forandre loven. Det er viktigere at kvinnene som tvinges til å velge mellom liv og død får den oppfølgingen de trenger, sier Majen Sævik (34).
Kvinnene i gruppen aksepterer fullt ut at fostre aborteres når det er fare for morens eget liv.
- Mødre med ansvar for flere barn kan ikke tillate seg å gamble med eget liv, sier Janicke Størkersen (39). Selv har hun svært gode erfaringer med fosterdiagnostikk. Det har ikke Hanne Finanger:
- Etter å ha vært på ultralyd tidlig i mitt andre svangerskap, fikk jeg vite at barnet hadde flere symptomer på Downs Syndrom. Abort ble vurdert, men mannen min og jeg valgte å fortsette svangerskapet. Heldigvis fikk vi en frisk og fin gutt. Men bekymringene skulle vi gjerne ha unngått. Vi hadde noen forferdelige måneder, forteller Hanne.
Lærer prevensjon
- I en slik situasjon ville jeg aldri presse barna mine til å gifte seg. Men jeg vil støtte dem av hele mitt hjerte slik at de bærer fram det nye livet, sier Berit Marie Strand (35). Samtidig er hun opptatt av å lære barna sine prevensjon. Ansvarliggjøring, kaller hun det. Strand tror ikke at uplanlagte tenårings-svangerskap er mer pinlig i Betel-miljøet enn i andre steder.
- Det er takhøyde og romslighet for det meste hos oss, sier hun - og venninnene er enig.
- Hva med sex før ekteskapet?
- Vi mener at ekteskapet er den beste rammen rundt et samlivet. Jeg vil oppfordre mine barn til å vente med sex til de møter den rette. Det lærte jeg hjemme og det er jeg glad for, sier Majen Sævik. Selv jobber hun ved Betels eget rehabiliteringssenter for stoffmisbrukere. I dette miljøet er det helt nødvendig å ha en åpen og direkte kommunikasjon både om overgrep, abort og prevensjon.
- Vi må være realister, sier Sævik.
Best med avholdenhet
- Avholdenhet før ekteskapet er mitt eneste råd. Denne leveregelen praktiserer jeg også selv, og unngår mange problemer. Jeg hører ofte venninner som er redd for at de er gravide eller smittet med et eller annet. Alt dette slipper jeg, sier Hagen, som har kjæreste, men noen bryllupsdato er ikke fastsatt.
To babyer er med i selskapet rundt bordet. Johanna og Elias er begge to måneder og skjønner lite av mødrenes snakk. Men deres nærvær gir diskusjonen om verdivalgene ved livets begynnelse ekstra dimensjoner. At noen er villig til å velge bort barn som dette, er mer enn mødrene deres kan forstå.
- Som kristne må vi ha mot til å være ærlige og tydelige om det vi mener, selv om vi risikerer å bli stemplet som svartsynte og reaksjonære. Lummer, kristelig vennlighet har ingen bruk for, fastslår kvinnene som ofte møtes i en av Betels kvinneceller. I dette laget blir de fleste tema behandlet med største åpenhet.
- Jeg har drøftet enkelte ekstremtilfeller med mannen min: Hva om en gift trebarnsmor, som meg, ble gravid etter en voldtekt? Hva skulle hun gjøre? For meg er løsningen verken enkel eller opplagt. Også dette livet har en egenverdi og et menneskeverd. Men sannsynligvis ville en slik kvinne være avhengig av ektefellens fulle støtte for å makte å gjennomføre svangerskapet, sier Hanne Finanger (28).
Fordømmer ingen
Flere i gruppen rundt sofabordet nikker enig. Med unntak av én, er alle mødre til tre eller fire barn. Flere har også opplevd kriser i forbindelse med egne svangerskap, som spontanaborter, livstruende komplikasjoner og urovekkende ultralydobservasjoner. Abort og fosterdiagnostikk er derfor et tema som angår dem alle personlig, men debatten rundt slike verdispørsmål er nærmest fraværende i menigheten. Det har de lyst til å forandre på.
De fem kvinnene presiserer at de ikke fordømmer kvinner som selv har valgt abort i vanskelige livssituasjoner.
- Vi må respektere at alle har grunner for å velge som de gjør. Når vi møter kvinner med denne typen livserfaring, er vårt eget abortsyn helt uinteressant. Vi må heller spørre: Hva kan jeg gjøre for deg, sier gruppens ungdomsrepresentant, Linn Hagen (21). Hun kjenner flere, både kristne og ikke-kristne, som har tatt abort.
Abort er tabu
- Abort er mer tabu i kristne miljøer. Derfor er det trolig verre for kristne å snakke om sine aborter. Men også fortielsen har sin pris. Det må vi med vårt grunnsyn være klar over, sier 21-åringen. Hun vet om flere som sliter med senreaksjoner etter abortinngrep.
- I dag kan vi altfor lite om senreaksjoner. Kvinner som vurderer abort og kvinner som har tatt abort burde få en langt tettere oppfølging. I dag preges abortdebatten av forskersnakk. Medmenneskelighet og menneskeverd kommer i andre rekke, påpeker Linn.
- Hva mener dere om dagens abortlov?
- Vi ser ikke noe poeng i å bruke krefter på å forandre loven. Det er viktigere at kvinnene som tvinges til å velge mellom liv og død får den oppfølgingen de trenger, sier Majen Sævik (34).
Kvinnene i gruppen aksepterer fullt ut at fostre aborteres når det er fare for morens eget liv.
- Mødre med ansvar for flere barn kan ikke tillate seg å gamble med eget liv, sier Janicke Størkersen (39). Selv har hun svært gode erfaringer med fosterdiagnostikk. Det har ikke Hanne Finanger:
- Etter å ha vært på ultralyd tidlig i mitt andre svangerskap, fikk jeg vite at barnet hadde flere symptomer på Downs Syndrom. Abort ble vurdert, men mannen min og jeg valgte å fortsette svangerskapet. Heldigvis fikk vi en frisk og fin gutt. Men bekymringene skulle vi gjerne ha unngått. Vi hadde noen forferdelige måneder, forteller Hanne.
Lærer prevensjon
Mødrene i gruppen er forberedt på at deres egne barn en dag kan komme hjem og fortelle at de er gravide eller har gjort noen gravid. Da er de innstilt på å gi støtte.
- I en slik situasjon ville jeg aldri presse barna mine til å gifte seg. Men jeg vil støtte dem av hele mitt hjerte slik at de bærer fram det nye livet, sier Berit Marie Strand (35). Samtidig er hun opptatt av å lære barna sine prevensjon. Ansvarliggjøring, kaller hun det. Strand tror ikke at uplanlagte tenårings-svangerskap er mer pinlig i Betel-miljøet enn i andre steder.
- Det er takhøyde og romslighet for det meste hos oss, sier hun - og venninnene er enig.
- Hva med sex før ekteskapet?
- Vi mener at ekteskapet er den beste rammen rundt et samlivet. Jeg vil oppfordre mine barn til å vente med sex til de møter den rette. Det lærte jeg hjemme og det er jeg glad for, sier Majen Sævik. Selv jobber hun ved Betels eget rehabiliteringssenter for stoffmisbrukere. I dette miljøet er det helt nødvendig å ha en åpen og direkte kommunikasjon både om overgrep, abort og prevensjon.
- Vi må være realister, sier Sævik.
Best med avholdenhet
Som ungdomsleder i menigheten snakker Linn Hagen ofte om sex:
- Avholdenhet før ekteskapet er mitt eneste råd. Denne leveregelen praktiserer jeg også selv, og unngår mange problemer. Jeg hører ofte venninner som er redd for at de er gravide eller smittet med et eller annet. Alt dette slipper jeg, sier Hagen, som har kjæreste, men noen bryllupsdato er ikke fastsatt.
To babyer er med i selskapet rundt bordet. Johanna og Elias er begge to måneder og skjønner lite av mødrenes snakk. Men deres nærvær gir diskusjonen om verdivalgene ved livets begynnelse ekstra dimensjoner. At noen er villig til å velge bort barn som dette, er mer enn mødrene deres kan forstå.
- Som kristne må vi ha mot til å være ærlige og tydelige om det vi mener, selv om vi risikerer å bli stemplet som svartsynte og reaksjonære. Lummer, kristelig vennlighet har ingen bruk for, fastslår kvinnene som ofte møtes i en av Betels kvinneceller. I dette laget blir de fleste tema behandlet med største åpenhet.