16 kommuner uten lovpålagt smitteberedskap

Store deler av Trøndelag har ikke rutiner for håndtering av for eksempel hjernehinnebetennelse eller en alvorlig influensaepidemi. Minst 16 trønderske kommuner, trolig mange flere, bryter dermed loven.

Saken oppdateres.

Helsetilsynet har etterlyst oversikten over de norske kommunenes beredskap i flere år, og ledelsen blir mer og mer oppgitt over fraværet av framdrift.

- Vi er redde for at de kommunene som ikke har en slik beredskap blir tatt på senga når ting skjer fort, for eksempel ved utbrudd av en alvorlig influensaepidemi. For å kunne være sikret en forsvarlig faglig innsats i en akutt situasjon er kommunene nødt til å ha en smittevernplan, sier assisterende helsedirektør Geir Sverre Braut til Adresseavisen.

Braut forteller at det er aller viktigst å få på plass planene i distriktskommunene.

- En del kommuner har tatt litt lett på dette. For eksempel i Trøndelag bør spesielt de mange kommunene med lite stabil legedekning få detaljerte smittevernplaner. Vikarer og nye ansatte må med en gang vite hva de skal gjøre når situasjonen oppstår, sier den assisterende direktøren.

- Uforståelig

Hele 11 kommuner i Sør-Trøndelag har ikke levert noen oppdatert smittevernplan overhodet. Etter de gjentatte purringene fra Helsedirektøren har noen få av disse lovet å levere i løpet av våren, mens sju ikke engang har gitt noen tilbakemelding om hvor langt de har kommet i arbeidet.



- Jeg forstår egentlig ikke hvorfor kommunene ikke klarer dette. I tillegg til alle som ikke har levert, har samtlige ferdige planer mer eller mindre betydelige mangler. Bare Trondheim kommune er et positivt unntak, sier Harry P. A. van de Water, assisterende fylkeslege i Sør-Trøndelag.

I planene som faktisk er levert, mangler ofte sentrale punkter som rutiner ved en influensapandemi, tuberkolosekontroll, og en navngitt smittevernlege og stedfordreder for denne. Flere har heller ikke skriftlige varslingsrutiner.

- En liste med dem som fortsatt ikke har gitt oss noen plan den 21. april blir oversendt Statens helsetilsyn sentralt. De kommer til å gi pålegg og vil i verste fall gi bøter til kommunene, forteller van de Water.

- Manglende smittevernplan betyr ikke nødvendigvis at det går helt galt hvis noe skjer, men under tidspress er det ikke akkurat gunstig å først måtte ringe rundt for å finne ut hvem som har ansvaret for hva, påpeker han

Har ingen rutiner

I Nord-Trøndelag er situasjonen om ikke verre enn i nabofylket, så i hvert fall svært uoversiktlig. Fire kommuner har aldri levert noen smittevernplan siden det ble påbudt for ni år siden, mens Verdal har en gammel plan. De andre kommunene har ikke en gang gitt Helsetilsynet regionalt noen tilbakemelding på om de har en plan eller ikke.



- En del kommuner mangler varslingsrutiner helt. Skjer det noe på en hverdag i kontortida går det nok greit, hvis ikke vil de ha store beredskapsproblemer. For eksempel ved tilfeller av hjernehinnebetennelse, sier fylkessykepleier Ingrid S. Haugdal ved Helsetilsynet i Nord-Trøndelag.

Hun er like oppgitt som sin kollega i Sør-Trøndelag.

- Dette er ikke akkurat noe som plutselig kom i år eller i fjor. Smittevernloven trådte i kraft i 1995, og kommunene har visst om kravene som ligger i den. Beredskap på dette området har jo også blitt mer og mer aktuelt, med funn av hvitt pulver, legionella, SARS og nå frykten for fugleinfluensa, understreker Haugdal.

Alle de nordtrønderske kommunene fikk senest for halvannen uke siden klar beskjed om at de må melde om status for arbeidet med smittevernplaner.

På landsbasis manglet 64 kommuner smittevernplan ved årsskiftet, og over halvparten var uten helhetlige planer for helsemessig og sosial beredskap.

På forsiden nå