Lange speiderliv

- En gang speider, alltid speider, sier 92 år gamle Kaare Amdam. Tirsdag hadde han besøk av speiderguttene som har holdt sammen siden 1950-tallet.

Saken oppdateres.

I Kaare Amdams hjem på Tyholt sitter åtte livlige speidere mellom 52 og 92 år og mimrer om speidertiden. Herrene er samlet til nok et møte i foreningen Kaar(e)kaillan. Første møte med Amdam fikk de da de var tenåringer og ferske speidere i 3. Strinda Speidergruppe, der Amdam var leder. Siden har de holdt sammen. For 31 år siden stiftet speiderne foreningen Kaar(e)kaillan, oppkalt etter Amdam, som alltid har vært en ildsjel i speiderlivet. For 60 år siden hadde han til og med sin egen speiderspalte i Adresseavisen.

- Jeg var redaktør for spalten i 12 år, og hadde til og med et eget kontor i avislokalene. Skrivemaskin fikk jeg også bruke når jeg ville. Men nå er det dessverre lite speiderstoff å finne, sier han fornøyd fra lenestolen.

Mye moro

I 31 år har medlemmene i Kaar(e)kaillan hatt møter to ganger årlig. Og møtene består stort sett av mimring. På spørsmål om hva mer som skjer, ser kaillene på hverandre før de bryter ut i latter.



- Vi mimrer. Det er godt å komme sammen for å friske opp gamle speiderminner.

Ifølge statuttene så er det trivelig samvær som er hovedmålet med møtene, for de er langt ifra effektive. Skal vi tro de glade herrene rundt bordet, er det ingenting som er bedre enn å utsette saker. På sakslista står det at Peter Lykke skal holde foredrag, et foredrag som er utsatt i 31 år. Det samme er valget av visepresident. Kanskje like greit at Bjørn Thronæs utnevnte seg selv til president på Kaar(e)kaillans stiftelsesmøte i 1972.

- Vi må nesten utsette foredraget i dag også, sier Lykke, og flirer med de andre.

Buksevann

På Adresseavisens spørsmål om spesielt morsomme eller sprø hendelser fra speiderleirene humrer herrene mens de utveksler blikk. Det er tydeligvis ikke alt som egner seg på trykk. Men så kommer historiene: om speiderolympiade med livlinekasting og seierspall på Frosta, og om dirigenten som nektet å dirigere under en konsert med Speiderkoret.



- Vi sang så dårlig at dirigenten gikk under konserten! Etter den første sangen trampet han ut, husker Per Aune.

- Og buksevann var det mye av, skyter Thronæs inn.

- Kom du etter at speiderleiren var stengt var straffen buksevann. Vi har både gitt og fått en del buksevann opp gjennom årene, sier presidenten.

Opprinnelig var de 16 Kaar(e)kailler, men ettersom årene har gått har alderen ført til at fire medlemmer har gått bort. De gjenværende speiderguttene bestemte seg for ikke å ta opp flere medlemmer.

- Den som blir igjen sist skal heve foreningen med denne klubben, sier Thronæs, og viser frem en treklubbe hvor bokstavene «president» er rispet inn. På den andre siden av klubba står navnene på medlemmene i foreningen.

Etter mange år med buksevann på speiderleirene har medlemmene i Kaar(e)kaillan valgt å roe ned avstraffing for brudd på møtereglementet. Nå er det mimring som er viktig for Per Gunnar Ekvold (f.v.), Per Aune, Peter Lykke, Bjørn Thronæs og Toralf Ekvold. Foran sitter en storfornøyd speiderleder, Kaare Amdam. Foto: SÆBA BAJOGHLI 

Etter mange år med buksevann på speiderleirene har medlemmene i Kaar(e)kaillan valgt å roe ned avstraffing for brudd på møtereglementet. Nå er det mimring som er viktig for Per Gunnar Ekvold (f.v.), Per Aune, Peter Lykke, Bjørn Thronæs og Toralf Ekvold. Foran sitter en storfornøyd speiderleder, Kaare Amdam. Foto: SÆBA BAJOGHLI 

Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå