Den store ildsjelen

Gunnar Hordvik hadde den suverene kombinasjonen av kommersielt instinkt og et brennende engasjert hjerte.

Saken oppdateres.

Først nå, etter at han er borte vil vi skjønne hvor viktig han har vært for trøndersk kulturliv. Kulturhistorien har noen eksempler på store kulturpersonligheter og bakmenn som løfter hverandre gjensidig opp.

Gunnar Hordvik hadde kanskje ikke blitt en så sentral person i trøndersk og norsk kulturliv om han ikke hadde møtte Åge Aleksandersen. Men - kanskje hadde ikke Åge blitt så stor om han ikke hadde møtt Gunnar Hordvik heller.

Hordvik var dyktig til å finne alliansepartnere. Som da han fikk Ivar Dyrhaug til å starte filial av Norsk plateselskap i Oslo - og suksessene dunket inn også fra distriktskontoret i hovedstaden: Dance With A Stranger, Steinar Albrigtsen, Arve Tellefsen...

Å markedsføre klassiske artister like tungt som popartister var en av mange kongstanker fra Hordvik.

Å vise at norsk kulturliv er mer enn Oslo var en ledetråd gjennom hele hans virke. For uavhengig norsk musikkbransje viste han at det var et liv utenfor de internasjonale selskapene. Hordvik var en superpatriot. At han brukte all sin kunnskap, sitt engasjement og gjennomslagskraft i Trondheim var for ham en selvfølge. Kanskje tok vi andre det litt for mye som en selvfølge også.

I en periode på 80-tallet da hans suksesser med Aleksandersen, Tysland og Vømmøl var på sitt mest overveldende, mente yngre krefter at Hordvik ikke var flink nok til å hjelpe frem og gi muligheter til neste generasjon trønderske musikere.

I ettertid er det lett å se at problemet ikke var at Hordvik ikke gjorde mer, men at det ikke fantes flere hordviker. Gunnar Hordvik måtte jobbe med hjertet, med artister han skjønte og som han kunne legge hele sitt brennende engasjement i.

Det var da han var på sitt beste, sitt mest dramatiske, sitt mest karismatiske.

Som en visjonær aktør i kulturlivet er det også stor grunn til å savne ham.Trøndersk kulturliv hadde sårt trengt flere som tenker så stort og så høyt som Hordvik gjorde. I en tid da alt raser i superfart mot Oslo, og derfra igjen til Brüssel, London og New York, er det god grunn til å minnes - og ære - en som i praktisk handling viste at den mest spennende og mest gjennomslagskraftige kulturen skapes her.

OLE JACOB HOEL

På forsiden nå