En fersk kanadisk undersøkelse viser at barnehagebarn som ikke ammes har fem ganger så stor risiko for å måtte behandles med antibiotika sammenlignet med barnehagebarn som får morsmelk.

- Brystbarn blir beskyttet av morens antistoffer. De blir sjeldnere syke og kommer seg raskere, sier ammeekspert Gro Nylander.

Den kanadiske undersøkelsen omfatter nesten 2000 barn, og ble nylig publisert i det medisinske tidsskriftet Social Sciences.

- Det er veldig bra for barn å bli utsatt for smitte mens de ennå får morsmelk. På den måten får de bygd opp sitt eget immunforsvar samtidig som de får støtte av antistoffene fra moren, sier Nylander.

Forebygger øreverk

Hun mener det er dobbelt uheldig å kutte ut brystmelken rett før barn skal begynne i barnehage eller hos dagmamma med flere barn.

- Der blir de utsatt for et helt annet smittepress enn hjemme. Mister de samtidig den forebyggende effekten morsmelken gir, øker risikoen for at de blir mye syke.

Ifølge Nylander er ørebetennelser den vanligste årsaken til at barn må til lege og få antibiotika.

- Studier har avdekket at den største risikoen for å få ørebetennelse er kort ammetid. Jo lengre barnet ble ammet, jo mindre risiko har de for å få ørebetennelse - også litt senere i livet. Studier har vist at langtidsamming også er gunstig i forhold til tarmsystem og for å forebygge fedme i voksen alder.

Høyere intelligens

Ammeeksperten trekker også fram den gunstige effekten amming har på utviklingen av hjernen.

- Dette har sammenheng med at hjernen vokser og utvikler seg spesielt mye de første leveårene. Mye av byggematerialet i hjernen er fett - og morsmelka inneholder langkjedede fettsyrer som er særlig gunstig. Studier fra mange land avdekker at barn som er blitt ammet scorer cirka fem til ti poeng bedre på intelligenstester enn andre. Dette spiller ikke stor rolle i praksis, men er enda ett eksempel på at menneskemelk er særlig gunstig for menneskebarn, forteller Nylander.