For lite fra fødselen

Snart kan de første barna komme til verden i det flotte kvinne-barn-senteret på Øya. Men mange Trondheims-kvinner kan bli nødt til å reise utenbys for å føde sine barn.

Det nye senteret er imponerende stort, flott og svært avansert. Det kan likevel bli for liten kapasitet på føde- og barselavdelingen når det tas i bruk i februar/mars. Klinikksjefen skulle også gjerne hatt 40 nye stillinger i et ressurskrevende senter. Det vet han at han ikke får.

Kvinne-barn-senteret blir den første enheten i byggefase 1 som tas i bruk til ordinær sykehusdrift ved det nye St. Olavs Hospital. Klinikksjef Fredrik Sunde viser oss stolt rundt i det nesten innflyttingsklare senteret. Her skal visjonen om det pasientfokuserte sykehuset settes ut i livet.





Men den nye føde- og barselavdelingen kan bli for liten. Kapasiteten er planlagt på sviktende tallmateriale, en antatt generell nedgang i fødselstallene. Men i store byer som Trondheim øker tallene. Ved St. Olavs Hospital vil det i 2005 være født 3230 barn ved årets utgang, mens tallet i fjor var 3089.

Når dagens føde- og barselavdeling flytter fra de gamle, slitne lokalene med firesengs rom, til det nye bygget i seks etasjer, er antall sengeplasser redusert med fem. - Det kan bli en utfordring, sier Sunde lakonisk.





Fødende kvinner i regionen må regne med å bli styrt mer når det nye senteret tas i bruk. De antatt risikofylte fødslene vil foregå ved St. Olav, mens de «friske» gravide også fra Trondheim må regne med at de kan bli sendt til fødeavdelinger utenbys, som f.eks. Orkdal Sanitetsforenings Sykehus. Det vil fortsatt være St. Olavs Hospital som har det overordnede faglige ansvaret for de lokale avdelingene, der det som regel er ledig kapasitet.





Mye lys, og mye innsyn preger arkitekturen i senteret, som har en fasade av tegl og store glassflater. Det har gitt Sunde og hans folk flere utfordringer. I første etasje ligger klinikken for barnløshet like innenfor den store vestibylen. Her er det i dag lett innsyn til ventearealet. Det skal nå skjermes bedre, de store glassflatene skal folieres før klinikken åpner. Også gynekologisk poliklinikk ligger på samme plan, med svære vinduer ut mot gaten. Her måtte vinduene kles med tette gardiner for å hindre sjenerende innsyn til gynekologstolen.

- Brukerutvalget har nå godkjent det som er gjort for å rette opp disse og andre mangler som er påpekt. Men ennå kan det oppstå problemer som vi ikke kjenner før vi tar hele bygget i bruk, sier klinikksjefen. For et bygg på 27 000 kvm er det ikke unaturlig.





Et annet problem er at fødestuene ligger i femte etasje, mens operasjonsstuene ligger i andre. I en nødssituasjon under en fødsel kan det stå om sekunder. Derfor ville det medisinske personalet ha begge deler i samme etasje for ikke å tape tid når det må foretas nød-keisersnitt.

- Det var umulig å få til, så vi måtte godta et kompromiss, forteller Sunde. Kompromisset er en egen akuttheis, som bare skal brukes i nødstilfeller. Den skal alltid stå klar i 5. etasje, og bare nøkkelpersonell skal ha tilgang til den. Sunde tror heisløsningen vil kunne gi den nødvendige sikkerheten.





Den store revolusjonen er det fødende kvinner som vil nyte godt av. I det nye senteret står 14 føderom klare, her skal kvinnene være gjennom hele fødselen. De kan gå, strekke en smertende korsrygg i ribbeveggen, slappe av i saccosekker i ventetiden. De kan også få vannfødsel i de store badekarene som hører til hvert rom. Det er sofa og stoler for pappaer. Etter fødselen får kvinnen ligge her med babyen sin i fire timer. Deretter overføres mor og barn til barselavdelingen, enten i samme etasje, eller i pasienthotellet, der det også er plass til partneren. Alle barselrom i senteret har kun en seng, eget bad og toalett. Kontrasten er stor til firesengsrommene på den gamle avdelingen, der 18 kvinner må dele en underlivsspyler.





Sengeområdene på barsel er organisert i tun, der hvert team har ansvaret for syv rom med kvinner og nyfødte. Vaktrommet ligger midt i landskapet. Det kan også bli et problem. Når alle kan høre hva som blir sagt, må taushetsbelagt informasjon og samtaler foregå i lukkede samtale- eller grupperom. - Vi må arbeide annerledes, nye rutiner må læres og gamle avlæres. Det blir også en utfordring, mener Sunde.





Den største utfordringen for klinikksjef Sunde og hans stab blir likevel ressursene. Han er langt på vei enig med sykehusdirektør Roar Arntsen som er bekymret for ressursbruken ved sentermodellen som byggefase 1 er basert på. Sunde skulle gjerne hatt 40 nye stillinger for å kunne utnytte alle mulighetene i det flotte senteret gir. Men han må drifte det innenfor de rammene som gjelder for den gamle avdelingen.





Pasientene vil få det bedre og mer behagelig i det nye senteret, det er det neppe tvil om. Hvis det bare blir sengeplass nok til alle som trenger det, og ressurser nok til å holde det i god gjenge. Det er her den avgjørende prøven vil stå også for kvinne-barn-senteret.

{lt}Akkurat nå{gt}

SIRI WAHL-OLSEN